Hauglie: – Flere spørsmål burde vært stilt tidligere

– Når en feil har pågått i så mange år, er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd. I ettertid ser jeg at flere spørsmål burde vært stilt på et tidligere tidspunkt, sa Hauglie under dagens høring.

Hun understreket samtidig at Nav også bærer et stort ansvar.

– Vi må også spørre oss selv hvorfor Nav ikke fanget opp feilen tidligere, sa Hauglie og viste til NAVs internrevisjons rapport som kom seint i 2019.

Anniken Hauglie har tidligere forklart at departementet ble varslet om det som skulle bli kjent som trygdeskandalen senhøstes 2018. Først uformelt i en e-post i november, senere formelt i en brev i desember.

Denne tidslinjen gjentok hun i høringen i dag. Hun la videre vekt på at Nav i løpet av januar 2019 hadde tonet saken ned og mente den ville få små økonomiske og administrative konsekvenser.

– Vi hadde på det tidspunktet ikke grunn til å tro at mottakere var anmeldt eller straffeforfulgt, sa Hauglie.

Ble «grillet» om forståelsen av alvoret i saken

I spørsmålsrunden var flere opptatt av hvorfor ikke departementet stilte flere spørsmål da NAV tok kontakt i desember 2018.

– Var det ikke en tanke når man fikk brevet i desember 2018 at man kanskje skulle ha koblet på Riksadvokaten da? Så man ikke i sine villeste fantasier at dette faktisk handler om mennesker, at det kunne være noen som var uriktig blitt dømt eller straffet?, spurte Eva Kristin Hansen.

– På det tidspunktet var vi ikke kjent med at det var snakk om straffesaker og soning. Det var kun snakk om de sakene som gikk i forvaltningssporet, som ikke handler om anmeldelser, straff eller soning. Det er det som er det ulykksalige i denne saken - på det tidspunktet var det trygderettens kjennelser som vi forholdt oss til, og det er saker som ikke går i straffesporet, svarte Hauglie.

Forsvarer tidsbruken i fjor høst

Ifølge Hauglie var det ikke noe kontakt med NAV om saken etter mars 2019 før NAV på ny tok kontakt i månedsskiftet august/september. Da var det klar at feiltolkningen av EØS-retten kunne har ført til at folk uriktig var idømt fengselsstraff.

Derfra fikk det nesten to måneder til departementet, NAV og Riksadvokaten gjorde skandalen kjent for offentligheten gjennom en pressekonferanse 28. oktober. Hauglie forsvarer tidsbruken:

– Det departementet skulle ta stilling til, var om man skulle sette til side en rettsanvendelse som hadde blitt konsistent praktisert i forvaltningen og i domstolene siden 2012, sa hun.

Hun viste til at domstolene hadde lagt rettsanvendelsen til grunn i en rekke straffesaker, og at også høyesterett hadde utmålt straff basert på samme lovforståelse.

– Vi hadde behov for en ekstern kvalitetssikring, og det mener jeg var riktig, sa Hauglie.

Kontrollkomiteens medlem Svein Harberg (H) ville vite hva statsråden tenkte da sakens alvor kom på det rene i løpet av september i fjor.

– Jeg må innrømme at jeg syntes det var nesten helt ubegripelig. Det fatale i denne saken er at samme feil er begått så mange steder, sier Hauglie.

Enig i at Riksadvokaten burde blitt varslet tidligere

Freddy André Øvstegård (SV) viser til Riksadvokatens tidspunkter for når han burde blitt informert, og ba om en kommentar til de menneskelige konsekvensene.

– Hele saken er dypt beklagelig, og jeg har på vegne av staten bedt om unnskyldning. Det rent menneskelige er dypt tragisk, sa Hauglie.

Hun sa seg enig i at Riksadvokaten burde blitt varslet tidligere, slik Riksadvokaten selv sa i klare ordelag i går.

– Når det rette tidspunktet er, skal ikke jeg konkludere på nå, men noe som er åpenbart, er at da politidistriktene ble informert 16.-17. september 2019 om at det kunne foreligge en rettsanvendelsesfeil, og vi ba om at sakene ble stilt i bero, hadde det vært riktig i hvert fall på det tidspunktet å informere riksadvokaten, sa Hauglie.

Erna Solberg: – Burde ikke ha skjedd

Statsminister Erna Solberg (H) lover å gjøre det som står i hennes makt for å rydde opp etter trygdeskandalen.

– Dette er en sak som ikke burde ha skjedd. Vi skal gjøre det vi kan for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier Solberg.

– Hadde man sett konsekvensene på et tidligere tidspunkt, kunne vi ha forhindret mye av det som skjedde. Noe av det vi må finne ut, er hvorfor det ikke ble oppdaget tidligere. Med det vi vet i dag, burde ingenting av dette ha skjedd.

Solberg peker på flere tiltak, som å styrke Nav, Trygderetten og Riksadvokaten, som er igangsatt etter at skandalen eksploderte i slutten av oktober i fjor. Regjeringen har også etablert en særskilt ordning med fri rettshjelp, og en egen nemnd er opprettet for å se på klager på erstatningskrav.

– Med det er nødvendig å gjøre mer enn å granske denne saken. Vi har avdekket sårbarheter i lovgivningen. Derfor har jeg bedt alle statsrådene se på hvordan EØS-reglene er innlemmet i lovgivningen, sier hun.

– Saken blir en viktig test på om rettsstaten Norge er i stand til å rydde opp på en god måte.

Erna Solberg sier også at hun har full tillit til sin statsråd, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, og sier at hun har iverksatt de nødvendige tiltakene.

– Det er når konsekvensene blir klare, at man iverksetter tiltak.