Arbeidslivstoppene vil begrave kontantstøtten

KrF-leder Knut Arild Hareide får ingen drahjelp fra toppene i arbeidslivet i sitt ønske om økt kontantstøtte. Det hindrer kvinners valgfrihet, barnas utvikling og arbeidslivets behov, mener de.

Knut Arild Hareide

KrF-leder Knut Arild Hareide vil øke kontantstøtten til 9000 kroner, hver eneste måned, neste år. Det faller i svært dårlig jord hos landets arbeidslivstopper.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Økt kontantstøtte er hverken bra for barna, for kvinner eller for arbeidslivet. Det sier alle toppene i hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

Kristelig Folkeparti vil øke kontantstøtten til 9000 kroner neste år.

Det er feil retning, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i arbeidsgiverforeningen Virke.

– Trenger folk på jobb

– Vi trenger å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Da trenger vi flere folk på jobb i stedet for å holde de hjemme, som kontantstøtten er et insentiv til, sier Madsen.

Vibeke Hammer Madsen

– Kontantstøtten holder folk hjemme i stedet for på jobb, sier Vibeke Hammer Madsen, leder i Virke.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Kontantstøtten bør øke med femti prosent til 9000 kroner i måneden, krever Kristelig Folkeparti i høstens budsjettforhandlinger på Stortinget.

– Vi ønsker at de skal få lov til å velge selv, sier Hareide til NRK.

Men fra det organiserte arbeidslivet advares det om at økt kontantstøtte er feil resept.

Lederen av akademiker-ansatte, Kari Sollien sier lavere kvinnelønn kan kobles til barnepass og likestilling.

– Dårlig for likestilling

– Det er da grupper med lik utdanning får forskjellig lønnsutvikling. Fordi menn jobber mer og kvinner jobber mindre når de blir foreldre, sier hun.

En fersk Nav-rapport beviser at kvinnene jobbet mindre da kontantstøtten ble økt i for to år siden, sier leder av YS, Jorunn Berland.

– Det treffer innvandrerkvinner spesielt. Det er ikke bra for arbeidslinjen, det er ikke bra for kvinnene, likestilling eller barna, sier Berland.

Kommunenes organisasjon KS har ingen mening om kontantstøtte, men

NHO mener kontantstøtten bør fjernes helt, fordi det er fastslått at kontantstøtte – økning gjør at færre jobber og hemmer integrering og likestilling.

KrFs forslag trekker arbeidslivspolitikken i gal retning. En ytterligere økning i kontantstøtten vil etter alle solemerker føre til enda lavere yrkesdeltagelse blant småbarnsmødre, mener NHO.

LO-leder Gerd Kristiansen

– Det å øke kontantstøtten er ikke godt for noen, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

LO-leder Gerd Kristiansen sier at mer kontantstøtte også gir mangel på arbeidskraft i bedriftene.

– Jeg tror ikke at det å øke kontantstøtten er godt for noen. Kontantstøtten viser seg også å være en grense for å få mødre ut i jobb, sier hun.

– Hva vil det føre til dersom kontantstøtten blir høyere?

– Det vil føre til at flere unnlater å gå ut i arbeid en periode i livet. Vi har bruk for alle hender, også damehender, sier Kristiansen.

– Det motsatte av valgfrihet

Dessuten gir økt kontantstøtte mindre valgfrihet for kvinner, sier administrerende direktør Anne Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Det er det motsatte av valgfrihet fordi flere kvinner vil føle seg presset til å bli hjemme, sier hun.

Unio-leder Ragnhild Lied er heller ikke begeistret.

– Unio vil heller at vi skal fjerne kontantstøtten, fordi alle barn har godt av å gå i barnehage. Økt kontantstøtte holder enda flere utenfor, sier Lied.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger