Arbeidslivskriminelle tapper Norge for milliarder

Kriminelle bakmenn, fiktive fakturaer, sort arbeid og enorme mengder kontanter. Useriøse aktører svindler til seg opptil 60 milliarder av våre skattepenger. Hvert år.

Foto: Økokrim

Minibanken spiller en sentral rolle i et større svindelnettverk. Millioner av våre skattekroner tas ut i kontanter av kriminelle.

Foto: Økokrim

– Denne typen kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem med betydelige konsekvenser, sier Skatteetaten.

– Det tapper statskassen for milliarder og det innebærer at lovlydige virksomheter ikke klarer å konkurrere, sier Økokrim.

Risikoen for å bli tatt er liten. Gevinsten er skyhøy.

Fiktive fakturaer, fiktive selskaper

Metodene er flere. Noen er mer avanserte enn andre. La oss ta et typisk eksempel. Det er litt komplisert og innviklet, men det kan foregå på denne måten:

  • En tenkt kommune, skal male rådhuset. De hyrer entreprenøren som gav det rimeligste tilbudet, til å gjøre jobben.
  • I virkeligheten drives entreprenøren av kriminelle bakmenn, som oppretter en fiktiv underleverandør.
  • Jobben utføres av svart betalte malere som ikke er ansatt noe sted.
  • Kommunen betaler entreprenøren, som har fått faktura fra den fiktive underleverandøren.
  • Idet fakturaen betales, ser alt på papiret korrekt ut.
  • Pengene tas så kontant ut fra minibanker og gis tilbake til bakmennene.
  • Bakmennene lønner så malerne svart, og sitter igjen med mesteparten av pengene selv.
  • På denne måten er det meste av moms, skatt og arbeidsgiveravgift, blitt borte på veien. Og bakmennene kan tilby sine tjenester billigere enn konkurrentene.

Kriminelle bakmenn driver entreprenøren som hyrer svart betalte malere til å male et rådhus. Samtidig oppretter de et fiktivt underselskap.

Idet arbeidet er utført, får entreprenøren betalt fra kommunen. De betaler en fiktiv faktura til det fiktive selskapet, slik at ting ser lovlig ut.

Så tar en hjelper ut pengene fra en minibank og gir tilbake til entreprenøren, som lønner arbeiderne svart og tar mesteparten av pengene selv.

Det meste av moms, skatt og arbeidsgiveravgift er blitt borte på veien. Bakmennene kan tilby sine tjenester billigere enn konkurrentene.

Intensiverer innsatsen

På Økokrims kontorer i Oslo sentrum, ligger en bunke falske fakturaer. De er bevismateriale i en større sak som nå rulles opp. Selv om de klarer å ta noen, ser de at mange slipper unna. Nå intensiverer de jakten og utvikler etterforskningsmodeller, for å ta flere av dem som snyter skatt og ødelegger for de seriøse i bransjen.

– Det er typisk innenfor bransjer hvor det er preget av manuelt arbeid, og gjerne ikke faglært arbeid. Det kan være kjøring av bil, det kan være maleroppdrag, det kan være renhold, hvor man ikke trenger spesiell utdannelse, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim.

Skatteetaten anslår at arbeidslivskriminalitet tapper Norge for mellom 12 og 60 milliarder årlig.

I tillegg ødelegger de useriøse aktørene for konkurransen i bransjen. De betaler gjerne ikke skatt, moms eller arbeidsgiveravgift, og kan derfor komme med langt lavere tilbud enn de andre.

Økokrim

Førstestatsadvokat Petter Nordeng og politiadvokat Ole-Jacob Schelver i Økokrim, ser på beslaglagte fiktive fakturaer.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Malerbransjen er utsatt

En av bransjene som er utsatt, er malerbransjen.

Stein Hesstvedt er administrerende direktør i Malermestrenes landsforbund. Han forteller om tøff konkurranse med useriøse aktører:

– De som ikke betaler skatt eller det arbeiderne skal ha, de som ikke følger de kravene som stilles til byggebransjen her i Norge, de kommer ut med et langt mer gunstig tilbud, slik at våre medlemmer som følger disse reglene, de taper kontrakter.

Han mener den beste løsningen på problemet ville være å få på plass et sanntidsregister, der forbrukere og oppdragsgivere kan sjekke at de som utfører jobben er seriøse aktører, med ting på stell.

– En sånn database vil kunne kartlegge kompetanse, det vil kunne dokumentere at man følger alle forskrifter og betaler skatt og moms og så videre. Det er viktig at forbrukeren får kjennskap til at de velger riktig kvalitet til riktig pris og med garanti, sier Hesstvedt.

LES OGSÅ: Heleren i boblejakke

Vil dele metode

Det er viktig å understreke at de fleste aktørene praktiserer lovlig, men så er det altså dem som ikke gjør det. Håpet til Økokrim er nå at etterforskningsmodellen de jobber med kan deles med politidistriktene rundt i landet. Det vil gi dem et verktøy til å etterforske sakene mer effektivt, slik at de kan ta flere av skurkene.

– Det er jo de som skal ta den store mengden av disse sakene, sier Nordeng i Økokrim.

SISTE NYTT

Siste meldinger