NRK fortalte i går om hvordan tusenvis av mennesker uten lovlig opphold plutselig mister muligheten til å arbeide på grunn av en rutineendring i Skattedirektoratet.
Les: Over hundre millioner i skatt fra ulovlige
Les: Slik kunne de jobbe og betale skatt
Mange bedrifter har i flere år hatt mennesker uten lovlig opphold ansatt fordi arbeidstakerne har mottatt skattekort hvert år og dermed fremstått som rettmessige skatteytere med rett til å arbeide.
– Regnet med det var i orden
Thorbjørn Edvardsen i Østlandske Eiendomsservice har hatt flere ansatte som har arbeidet og oppholdt seg ulovlig i landet.
Foto: NRK– Jeg regnet jo med at så lenge de hadde skattekort var tillatelsene til å jobbe i orden, forteller Thorbjørn Edvardsen som er daglig leder i Østlandske Eiendomsservice til NRK.
Selskapet driver med renholdstjenester , og først etter at skattemyndighetene sluttet å sende skattekort til ansatte uten lovlig opphold har lederen oppdaget hvor mange som egentlig jobbet ulovlig hos ham.
En situasjon han ikke er alene om å være i.
– Problemet er at UDI ikke har gitt arbeidsgiver noe beskjed om når midlertidige arbeidstillatelser har løpt ut. Resultatet er at mange har fortsatt å jobbe fordi de har fått skattekort. Det er jo åpenbart at arbeidsgivere ikke kan ringe til UDI hele tiden for å få en oppdatert status, sier direktør Stein Johnsen i HSH Service.
Bransjeorganisasjonen representerer bedrifter hvor asylsøkere ofte har tatt seg arbeid. Mange har arbeidet i ufaglærte yrker, for eksempel som renholdere og serviceansatte.
Men bedrifter som har hatt ansatte uten lovlig opphold risikerer strenge straffer – uansett om de har visst om forholdet eller ikke.
– Det kan i verste fall medføre flere års fengsel for de ansvarlige, men i de fleste tilfeller er det nok mer relevant med bøter, gjerne opp mot 100.000 kroner, sier Johnsen.
Mister ansatte
Fra rundt nyttår i år har Skattedirektoratet endret rutinene sine. Asylsøkere må nå møte opp på skattekontoret for å få utskrevet skattekort, slik at myndighetene kan sjekke at de har tillatelse til å arbeide.
NRK har snakket med flere bedrifter og organisasjoner som bekrefter at Skattedirektoratets plutselige rutineendring er i ferd med å bli ett stor utfordring.
En renholdsbedrift på Vestlandet forteller at de måtte si opp ti prosent av arbeidsstokken da de oppdaget at de ansatte ikke hadde fått skattekort – og heller ikke hadde gyldig arbeidstillatelse.
I Oslo kan sjefen for Østlandske Eiendomsservice fortelle at også store deler av hans arbeidsstokk nå slutter pga. manglende tillatelser.
– Nå er det åtte stykker hos meg som slutter pr. dags dato, sier Thorbjørn Edvardsen som leder bedriften.
Direktør Stein Johnsen i HSH Service forteller at mange bedrifter mister god arbeidskraft.
Foto: NRKArbeidsgiverorganisasjonen HSH Service mottar mange henvendelser fra sine medlemsbedrifter som forteller hvor vanskelig det er å avslutte et langt og godt arbeidsforhold.
– Dette dreier seg ofte om arbeidstakere som har vært lojale og dyktige i bedriften i flere år. Det at man da må gi beskjed om at arbeidstaker står uten jobb neste dag kan være en svært vanskelig beskjed å gi, sier Stein Johnsen i HSH.
Lederen i Østlandske Eiendomsservice frykter nå at han vil slite med å skaffe erstattere for de som har jobbet for ham i flere år. Problemet er å få tak i gode arbeidstakere som ønsker å utføre renholdstjenester forteller han til NRK.
– Med den lave arbeidsledigheten som vi har i dag er det veldig vanskelig å rekruttere. Jeg tror ikke det er mange nordmenn som ønsker å ta vaskejobb, sier Edvardsen.
– Tillatelsen ikke knyttet til en arbeidsgiver
UDI opplyser til NRK at de ikke informerer arbeidsgivere om tillatelser som går ut blant annet fordi de ikke har noen oversikt over hvor asylsøkere jobber, eller om de i det hele tatt bruker arbeidstillatelsen til å arbeide.
– Tillatelsen er ikke knyttet opp til en arbeidsgiver og vi har ikke informasjon om søkeren bruker tillatelsen til å arbeide eller hvor personer arbeider, skriver kommunikasjonsrådgiver Åsmund Eide i Utlendingsdirektoratet (UDI) i en e-post til NRK.
UDI gir midlertidige arbeidstillatelser til asylsøkere som venter på behandling av søknaden sin.
Ifølge UDI er det helt klart arbeidsgivers ansvar å sjekke at de ansatte har tillatelse til å jobbe i Norge.
Likevel ligger det også et ansvar på den enkelt asylsøker om å ikke jobbe uten arbeidstillatelse.
– Det er straffbart å ansette personer som ikke har gyldig arbeidstillatelse. UDI anmelder de arbeidsgivere vi blir klar over har ansatt personer uten arbeidstillatelse. I tillegg er det slik at personer som jobber uten å ha en arbeidstillatelse selv har et ansvar for hva de gjør, og det å arbeide uten en tillatelse betyr at de bryter utlendingsloven. Brudd på utlendingsloven kan føre til et utvisningsvedtak, opplyser Eide i UDI.
De ønsker likevel å hjelpe arbeidsgivere og har derfor opprettet en egen informasjonstjeneste knyttet til arbeidstillatelser. De oppfordrer derfor bedrifter som er usikre på om ansatte har alle papirene i orden om å ringe UDI.
– UDI har siden 2007 hatt en arbeidsgivertelefon nettopp for å kunne gi arbeidsgivere et raskt svar på om en person de ønsker å ansette eller har hatt ansatt en stund har en gyldig tillatelse.Vi besvarer mange spørsmål om adgangen til arbeid gjennom arbeidsgiverservice og vakttelefonen daglig. Da gir vi opplysninger om en person har adgang til arbeid etter utlendingsloven.
