Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger politikken på frihet, likhet og solidaritet. Alle skal få like muligheter, uansett bakgrunn.
De ønsker en sterk velferdsstat, styrt av det offentlige og finansert gjennom skatter og avgifter utover nasjonens inntekter. «Arbeid til alle» har vært partiets kampsak siden 1930-tallet.
Ap + LO = sant
Arbeiderpartiet ble stiftet 21. august 1887. I 1903 fikk partiet inn sine fire første representanter på Stortinget.
De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak.
Gjennom 100 år var Arbeiderpartiet bygd på massiv støtte fra fagforeninger. Samarbeidet med Landsorganisasjonen (LO) har alltid vært nært.
Strid om Moskva-tesene
Klassemotsetningene under 1. verdenskrig og strømninger fra den russiske revolusjonen førte til fløydannelser. Venstrefløyen ble styrket og i 1919 meldte Ap seg inn i den 3. kommunistiske internasjonale, Komintern.
Det ble imidlertid strid om , og i 1921 brøt en gruppe ut av partiet og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.
I 1923 vedtok partiets landsmøte at det ikke kunne akseptere grunnlaget for medlemskap i Internasjonalen.
Partiets Moskva-tro tilhengere svarte med å bryte ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. I 1927 ble Ap og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti slått sammen igjen.
Ved stortingsvalget samme år ble Ap Norges største parti, og året etter dannet partiet sin første regjering med Christopher Hornsrud som statsminister. Den satt i bare tre uker.
Regjeringsmonopolet over
Etter forlik med Bondepartiet dannet Johan Nygaardsvold regjering i 1935. Da tyskerne invaderte Norge, flyktet han til slutt til London og ledet derfra den såkalte Londonregjeringen.
Ap la premissene og grunnlaget for utviklingen av det norske etterkrigssamfunnet og oppbyggingen av velferdsstaten.
Partiets store leder i disse årene var Einar Gerhardsen, som var partileder i perioden 1945–65 og statsminister fire ganger. Fra 1945 og frem til 1961 hadde partiet flertall alene på Stortinget.
Fra 1961 fikk Arbeiderpartiet konkurranse på venstresiden fra det nydannede Sosialistisk Folkeparti (SF) og ved valget samme år var det slutt på "ettparti-staten" Ap-styret ble kalt. I 1965 tapte de også regjeringsmakta til de borgerlige.
Men Ap har likevel vært involvert i svært mange regjeringer. Siden 1935 er det bare 16 år partiet ikke har hatt statsministeren.
Video: Dette er Arbeiderpartiet
Under EF-striden i 1972 fikk partiet virkelig merke konkurransen fra SF, mens det på slutten av 1970-årene var høyresiden som kapret velgere fra Ap.
Dette førte til at partiet beveget seg lengre mot høyre under ledelse av Gro Harlem Brundtland (1981–92).
Fortsatt størst, men...
Siden 1927 har Ap tronet som landets ubestridt største parti. Selv om Ap fortsatt var størst, fikk partiet en knekk på 1990-tallet.
I 2001 gjorde Ap sitt dårligste valg siden 1924. Dette førte til at partiet for første gang inngikk forpliktende samarbeid med andre partier for å danne flertallsregjering.
Etter valget i 2005 gikk Ap i regjering sammen med SV og Senterpartiet under ledelse av Jens Stoltenberg.
