– Budskapet vårt drukna i støy om bryggebygging. Så er det nok også noen som ikke likte at Ap lefla såpass mye med KrF tidligere i år. Og en skatteøkning som er vanskelig å selge inn.
Slik oppsummerer Stanley Wirak, landsstyremedlem og leder av Rogaland Ap, hva som gikk galt for partiet.
Stortingspolitiker fra Nord-Trøndelag, Arild Grande, peker på at de ikke har vært flinke nok til å løfte egen politikk:
– Mange i Norge ønsker felleskap framfor skattekutt, men vi har nok ikke vært flinke nok til å få ut vår egen fortelling. Vi må se nærmere på hvorfor det ikke har lyktes, sier han.
Jonas Gahr Støre
Blokken består av partieneAP, SP, SV, MDG og Rog har 81mandaterErna Solberg
Blokken består av partieneH, FRP, V og KRFog har flertall med88mandater
Krisemøte dagen derpå
Arbeiderpartiets oppslutning har under Jonas Gahr Støres ledelse falt dramatisk i 2017.
Fasiten kom mandag kveld, da Jonas Gahr Støre måtte innrømme valgnederlag med det dårligste valget siden 2001, med en oppslutning på 27,4 prosent.
Allerede tirsdag møtes sentralstyret til full gjennomgang av valgkampen.
– Nå må vi begynne arbeidet med å gå gjennom erfaringene med dette valget, og det skal vi gjøre på en ærlig og åpen måte. Det er mitt ansvar som leder å gjøre det på en skikkelig måte, sa Støre til NRK i går.
- LES OGSÅ:
Sprikende forklaringer på elendigheten
Og denne evalueringen kan fort vise seg å bli brutal. Både i sluttspurten av valgkampen og etter at valgresultatet ble klart, har NRK snakket med en rekke sentrale Ap-kilder. De har tilhold både i Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet og Oslo. Vi har snakket med både lokale partitopper, sentrale rådgivere, strateger og rikspolitikere.
- ANALYSE:
Ikke alle er enige om hvilke faktorer som har ført til Aps fall, og flere påpeker at det ikke er mulig å peke på én enkelt forklaring.
Men fire hovedproblemer går igjen: Budskap, samarbeidsspørsmålet, distrikspolitikk og ledelse:
- Budskap: Et punkt som går igjen, er at Ap kom for seint i gang med å få etablert det viktigste budskapet: Arbeid, helse, eldreomsorg, og skole framfor skattekutt. Flere peker på at Høyre har lyktes med sin «spin» om at Aps strategi er å kommunisere at det er krise i Norge, noe Ap-kildene hevder aldri har vært strategien. I tillegg mener flere Ap ikke har vært flinke nok til å kommunisere hva 15 milliarder kroner i økte skatteinntekter skal brukes på.
– Vi fortalte ikke hva pengene skulle brukes på før helt på tampen av valgkampen. Det var en tabbe, en stor tabbe, sier Trondheim-ordfører Rita Ottervik til Adressa.
– Folk har ikke kjent seg igjen i Aps historiefortelling om utfordringen med ledighet, sysselsetting, økonomien og mer, sa tidligere Ap-statsråd Bjarne Håkon Hansen til NRK da fiaskoen var et faktum.
En sittende stortingspolitiker sa det på følgende måte i valgkampinnspurten:
– Vi har bommet totalt med historiefortellingen. Folk opplever neppe at det er noen form for krise, og arbeidsledigheten er et regionalt avgrenset problem. Når det gjelder skatt har det blitt for mye fokus på at folk skal betale mer i skatt, og for lite fokus på hvorfor folk skal betale mer.
- Samarbeid: Flørtinga med Venstre, KrF og MDG har ført til usikkerhet og velgerflukt, mener flere. Venstre er svært upopulære i fagbevegelsen (55 prosent av Ap-velgerne fra 2013 «misliker» Venstre), mens andre deler av Aps velgermasse er kritiske til KrFs verdisaker.
- Distriktspolitikk: Et annet problem som tas opp av flere, er at Ap ikke har lyktes godt nok med å ta eierskap til distriktspolitikken, og derfor taper oppslutning til Sp. Flere mener Støre personlig er mer opptatt av distriktene enn Stoltenberg var, men at partiet ikke har klart å formidle dette. Samtidig går det et historisk skille i partiet mellom by og land, og i storbyene mener flere i partiet at det har vært for mye fokus på distriktene.
- Ledelse: Flere trekker fram at Støre har blitt tydeligere og sterkere den siste tiden, men at hans posisjon som en «fersk og udefinert leder» gjør at ikke alle vet hva de får. Dette tror flere kan ha blitt forsterket av hans frieri til sentrum, men her er meningene delte.
I går åpnet Trond Giske for at også ledelsen må evalueres.
– Det er det organisasjonen som bestemmer. Vi i ledelsen har et ansvar for resultatet, men organisasjonen skal få lov til å være med på den evalueringen, sier Giske.
- LES OGSÅ:
Blodrødt i nord
Aps krisevalg er tydeligst i nord, der tallene sier det meste: Tilbake 9 prosentpoeng i Nordland. Tilbake 6,9 prosentpoeng i Troms. Tilbake 7,9 prosentpoeng i Finnmark.
Flere peker på at vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon har vært særlig ødeleggende for Ap i nord.
– Forsvarspolitikk generelt var et problem, Andøya ble symbolet på problemet. Forsvarsforliket var veldig ødeleggende for partiet. Når jeg møter folk som ikke er så veldig engasjert, har de problemer med å forskjell. Forlikene visker ut forskjellene. Andøya er en typisk distriktskommune. Det er mange her som føler at den såkalte Oslo-eliten ikke ser oss, derfor velger andre parti enn Arbeiderpartiet, sier leder av Andøya Ap, Einar Åbergsjord.
Konfrontert med hva som gikk galt i nord, peker både nestlederen i Aps fylkesparti i Finnmark, Alf Einar Jakobsen, og sittende stortingskandidat for Ap i Nordland, Åsunn Lyngedal på følgende tema: Arbeiderpartiets åpning for konsekvensutredning av oljeboring.
– Det har vært vanskelig å få fram forskjellen på det å konsekvensutrede og det å bore etter olje. Vi må tørre å diskutere om dette standpunktet ble for vanskelig for våre velgere. Nå må vi ikke ha noen hellige kuer, sier Lyngedal, som også peker på at partiet har «fått svi» for å bli med på langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt før jul.
NRKs kommentator Lars Nehru Sand skriver følgende om hva som kan komme når Ap nå skal begynne på sin interne oppvask:
– Det er nok flere som tar frem kostene. Ulike fylkeslag med ståsted i litt ulike lokale virkeligheter vil gi sine svar. Mange vil nok stille spørsmål også. Ved valgkampstrategien, enkeltutspill, skatteløftet, partiprogrammet, «planen». Og partilederen, skriver Sand.
