Regjeringen under press: Åpner for å endre lakseskatten

Det er en betent strid mellom laksenæringen og regjeringen.

Fredag var de fem største oppdrettsselskapene invitert til et møte på finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sitt kontor. Men det har de nå takket nei til.

I stedet sender de bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene.

Vedum er skuffet over at selskapene velger å avlyse møtet med regjeringen. Nå håper han at de vil snu.

– Jeg synes det er dumt og overraskende at selskapene ikke ønsker møtet og heller sender noen som gjør lobbyjobben for dem, sier han til NTB.

Lakseskatten blir også tema i NRK Debatten i kveld klokken 21:20. Der vil havbruksnæringen møte regjeringen til debatt. Følg med på nrk.no eller NRK1.

Flere stridsspørsmål

Én av utfordringene når myndighetene skal fastsette grunnlaget for lakseskatten, er at samme konsern ofte driver både oppdrett og foredling.

Hvis et laksekonsern skulle skattet av prisen det faktisk selger fisken for, kunne selskapet ha sluppet unna mye av skatten ved å selge laksen billig til seg selv.

For å motvirke dette vil Finansdepartementet at laksen skal verdsettes til en såkalt normpris når den beveger seg fra oppdrett til foredling.

Men hvordan skal denne prisen settes? Det er ett av stridsspørsmålene mellom næringen og myndighetene.

Etter det NRK får opplyst skal regjeringen være åpen for å ta inn flere momenter i prisfastsettingen.

NRK er ikke kjent med hvor store eller omfattende endringer det kan bli snakk om, eller om eventuelle justeringer vil bli lagt fram allerede fredag.

– Reelle inntekter

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fikk mange spørsmål om lakseskatten da han besøkte Stortinget onsdag.

– Hva sier du til dem som forutsetter at regjeringen går bort fra dette med normpris?

– Det blir grunnrenteskatt. De store selskapene må bidra med mer tilbake til kystsamfunnene. Vi skal ha inn mer inntekter der. Så har vi vært tydelige på hele veien at skattegrunnlaget skal være mest mulig riktig, sa Vedum til NRK.

Han sier lakseselskapenes reelle inntekter skal legges til grunn.

– Nå ønsker noen å framstille det som at det skal skattes av et helt annet grunnlag enn det som er de reelle inntektene. Men det er de reelle inntektene som er hele målsettingen, og det er jo helt selvfølgelig, sier han.

– Det betyr at normprisen ikke behøver å være målet som man knytter disse inntektene til?

– Her er det et poeng at det skal være snakk om de reelle inntektene. Så må oppdrettsselskapene bidra mer tilbake til fellesskapet.

Oppklaring

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble utfordret om normprisen av Høyre-leder Erna Solberg i spørretimen på Stortinget onsdag.

– Vil regjeringen vurdere å endre normprissystemet nå, slik at vi faktisk ikke ødelegger våre egne opparbeidede markeder? spurte Solberg.

Støre svarte med å vise til at forslaget til lakseskatt er ute på høring og sa regjeringen vil ta med seg innspillene derfra i det videre arbeidet.

– Vi skal sørge for et system som verdsetter fisken ut fra hva den er verdt: kvaliteten den har, størrelsen den har. Det møtet vi skal ha på fredag mellom finansministeren og næringen, kommer til å oppklare en god del rundt det, svarte Støre.

Overfor NRK la han i etterkant til at han gleder seg over at Høyre nå støtter innføringen av en grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

I forslaget om den nye grunnrenteskatten står det at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

«Inntekter fra laks fastsettes på grunnlag av en normpris. Normprisen fastsettes på grunnlag av børspriser på laks. Inntekter fra ørret og regnbueørret baseres på faktiske omsetningspriser.»

Spørsmålet er nå om også andre momenter enn børsprisen kan bringes inn i prissettingen.

Frykter uthuling

I konflikten med sjømatnæringen om skatten har regjeringen forsvart seg med at prinsippet om grunnrenteskatt på havbruk er grundig utredet. For få år siden leder økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe et omfattende arbeid med et slikt forslag. Rapporten ble imidlertid lagt bort.

Ulltveit-Moe, som har vært aktiv i debatten om den nye lakseskatten, sier normprisen er et vesentlig element.

– Får man ikke det prinsippet på plass, så vil det uthule hele skattegrunnlaget, sier hun til Klassekampen.

I likhet med Finansdepartementet mener hun at dersom skatten baseres på prisen oppdrettsselskapene faktisk selger for, kan det føre til «skattemotivert tilpasning».

Ulltveit-Moe mener det er helt sikkert at selskapene, som ofte driver med både oppdrett og bearbeiding av fisken, vil gjøre dette gjennom internprising.

Departementet skriver i sitt forslag at «normpriser gir mindre mulighet for skattemotivert tilpasning enn faktiske priser». Det foreslår derfor at grunnrenteinntekt for laks fastsettes ved normpriser med utgangspunkt i børspriser på Nasdaq.

Næringspolitisk sjef Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge sier imidlertid til Klassekampen at det ikke er noen grunn til å «indirekte betvile skattemoralen til havbruksnæringen».

Han advarer mot en normpris basert på «børspriser som hopper opp og ned», mens næringen forholder seg til langsiktige fastpriskontrakter.

Forslaget regjeringen la fram 28. september er grundig behandlet og jobbet med, ifølge det NRK får opplyst.

Prinsippene om riktig beskatning, at de minste selskapene skal skjermes gjennom et bunnfradrag og at berørte kommuner skal sitte igjen med minst like mye som før, ligger derfor fast.

Men også bunnfradraget og hvor stor del av kaken kommunene skal sitte igjen med, har ført sjømatnæringen på kollisjonskurs med regjeringen.

Forslaget fra regjeringen er nå på høring til 4. januar neste år. Deretter skal regjeringen, etter å ha vurdert høringsinnspillene, komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag.