Vurderer å endre ordningen for godkjenning

NRK har de siste ukene fortalt historiene til flere helsearbeidere med utdanning fra utlandet, som går tomhendt inn på arbeidsmarkedet i Norge fordi Statens Autorisasjonskontor (SAK) ikke godkjenner studieløpet.

Retningslinjene er uklare, og flere har opplevd at utdanningen ikke blir godkjent til tross for løfter på forhånd om det motsatte. Det oppleves som svært frustrerende for dem som ikke får utdanningen godkjent.

• Les også: Australia-utdannede Caroline får ikke bli sykepleier i Norge

Oppklaringsmøte

Mandag hadde partene et møte for å diskutere kravene til godkjenning og informasjon til studentene. Før møtet hadde ANSA bedt Helsedirektoratet om å avkreve SAK å gjøre jobben sin.

– For studenter er det i dag ingen steder å henvende seg for å få avklart kriteriene for autorisasjon. Det er fullstendig uholdbart, sa president i ANSA Vibeke Munthe-Kaas i helgen.

Direktør i SAK Anne Herseth Barlo sier at de nå har en god dialog med ANSA om hvordan informasjonen til studenter kan styrkes.

– SAK er innstilt på å bidra til dette så langt det lar seg gjøre. Det er viktig at informasjonen er korrekt og ikke gir andre løfter enn det som er mulig å gi, sier hun.

I ANSA er de likevel ikke helt overbevist ennå.

– Vi fikk dessverre verken avklaringer eller bedre løsninger på de utfordringene vi ønsket i møtet, sier Munthe-Kaas til NRK.

– Det er SAK som står for autorisasjonen og tolkningen av den utenlandske utdanningen, og de er de eneste i Norge som vet presis hva som kreves for å få autorisasjon. Derfor er det helt essensielt at de synliggjør denne informasjonen, sier hun.

Vurderer endring

Statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss bekrefter overfor NRK at det kan være aktuelt å endre regelverket godkjenningsordningen for studenter.

Kan en svensk modell være en aktuell løsning?

– Ja.

Er det aktuelt å gi studenter som reiser ut en garanti for at utdanningen kan godkjennes når de kommer hjem?

– Nei, men det er viktig at informasjonen om kriteriene er klar og tydelig slik at både studenter og læresteder kan innrette seg deretter, sier Kåss.

Gjorde alt SAK ba om

For et par uker siden fortalte NRK om Caroline Lie, som etter å ha ventet 4–5 måneder på svar fra SAK, fikk vite at utdannelsen fra Australia ikke var jevngod med den norske. De rådet henne til ta hele utdannelsen på nytt.

En annen sykepleier NRK har vært i kontakt med forteller at hun søkte SAK om å få godkjent en fireårig sykepleierutdanning fra Thailand. I tillegg hadde hun seks års erfaring som sykepleier. I fjor sommer kom avslaget.

SAK krevde først en praksisperiode på tre ulike steder i totalt seks måneder. Deretter fullførte hun kurs i nasjonale fag for sykepleiere og fikk bestått. Da hun på nytt søkte om autorisasjon trodde hun det ville gå i orden, men likevel fikk hun avslag.

• Les også: – Ingen steder å henvende seg

Da fikk beskjed om å søke opptak til sykepleierutdanning ved en høyskole i Norge, og så heller forsøke å få fritak fra enkelte fag.

Hittil i år har SAK mottatt 150 klager fra studenter som ikke får godkjent utdanningen i Norge. Det er flere enn i hele fjor.

Bakgrunnen for mange av avslagene er at SAK har endret sin forvaltningspraksis vedrørende søknader om autorisasjon for søkere med sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS.

Vurdering før utreise

Mens den norske modellen fører til mye frustrasjon, har svenskene og danskene andre løsninger.

I Danmark vil studentene få en vurdering av den planlagte utdanningen basert på gjeldende regelverk før de reiser.

• Les også: – Hårreisende at studentene ikke blir advart

– Den danske Sundhedstyrelse gir en foreløpig vurdering på bakgrunn av en planlagt studieplan. Vurderingen gis da fra gjeldende regelverk, altså vil styrelsen kunne bekrefte eller avkrefte om studenten vil kunne få autorisasjon ut ifra regelverket, sier Munthe-Kaas i ANSA, til NRK.

Hun mener dette gir studiesøkeren et betydelig bedre utgangspunkt for å kunne treffe en avgjørelse om studievalg.

– Det er jo interessant at de klarer å få til et slikt system i Danmark, men ikke i Norge, sier hun.

Sjupunktsliste

I Sverige har Socialstyrelsen utarbeidet en sjupunktsliste sykepleierstudentene kan forholde seg til. Listen er også tilpasset utlendinger som vil jobbe i Sverige.

Jurist i Socialstyrelsen, Helena Scarabin, opplyser til NRK at dersom utdanningen tilsvarer den svenske i lengde, nivå og innhold, kan studentene starte prosessen for å få autorisasjon.

Da må de ta en språktest, bestå en kunnskapstest, ta et kurs om det svenske samfunnet og gjennomføre en praksisperiode. Denne perioden varer normalt mellom 3–5 måneder.

– Ved enkelte høyskoler finnes også en ettårig utdanning for personer som er utdannet til sykepleier i utlandet, sier Scarabin.

Forholder oss til departementet

Barlo i SAK sier at de har deltatt aktivt i arbeid under Helsedirektoratets ledelse for å komme frem til ny godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS.

– Arbeidet er ment å lede frem til en ny forskrift på området. Om og eventuelt når et endelig forslag kommer til høring fra departementet er ikke kjent for SAK, sier hun og legger til at SAK naturligvis alltid forholder seg til det Helse- og omsorgsdepartementet beslutter.

Hva synes dere om den svenske modellen for godkjenning?

– Svenske myndigheter har en godkjenningsordning de mener er hensiktsmessig for svenske forhold. Vi er godt kjent med den og samarbeider godt med våre nordiske og europeiske kollegaer.

– SAK har aktivt bidratt, og bidrar fortsatt, inn i flere delprosjekter om fremtidig norsk godkjenningsordning for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS. Prosjektet er i gang satt etter bestilling til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet leder arbeidet.