Av 60.000 elever som forlater ungdomsskolen, er det om lag 8000 som har så dårlige karakterer eller har strøket i så mange fag, at videregående skoler blir svært vanskelig å gjennomføre.
I dag sendes de alle likevel rett videre til videregående, der 5500 av dem ikke klarer å fullføre.
Det vil kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) gjøre noe med, og går derfor ut med at han vil gi fylkeskommunene et større ansvar for unge mellom 16 og 24 år.
– Ungdom med dårlige forutsetninger skal ikke havne mellom to stoler: ungdomsskolen som de forlater og videregående som de begynner på. Derfor vil vi nå utrede om og hvordan fylkeskommunene kan få et utvidet ansvar for disse, sier Sanner.
Noen elever kan måtte ta et ekstra skoleår som skal forberede dem på videregående. Andre vil ha behov for et forkurs eller tilrettelagt undervisning, eksemplifiserer Sanner.
Flertallet av elevene uten fullført grunnskole er etnisk norske, men andelen med innvandrerbakgrunn er økende: 36 prosent innvandrere og 2 prosent norskfødte med innvandrerforeldre i skoleåret 2016–2017.
Det er særlig elever med kort botid i Norge som mangler grunnskolepoeng. Mange av disse er fra Afghanistan og Syria, og det er flest gutter.
Får ikke nok hjelp i dag
Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, mener det burde vært flere og bedre tilbud for denne gruppen i Norge.
– Jeg har selv erfaring med elever som etter kort botid i Norge blir tatt opp i vanlige klasser på videregående, men som kun får tilbud om én time frivillig ekstraundervisning i norsk i uka. Det er dessverre altfor få egne klasser med tilrettelagt undervisning for elever som strever, sier Helgesen til NRK.
Rita Helgesen Norsk Lektorlag ønsker velkommen kunnskapsministerens forslag om å gi mer hjelp til elever som sliter på skolen, for å gjøre dem klare for videregående.
Foto: NRKNoen steder har man satt i gang såkalte kombinasjonsklasser på videregående, der nyankomne ungdommer får grunnleggende språkopplæring og samfunnskunnskap.
– En fordel med dette er at de får en tilhørighet i et ungdomsmiljø, med tilrettelagt opplæring på videregående-nivå.
Av de elevene som har karaktersnitt fra ungdomsskolen på mellom 2,5 og 3, er det bare rundt 40 prosent som gjennomføre videregående i løpet av fem år.
Helgesen synes det er en god idé med et ekstra skoleår, dersom behovet er der, og peker på forsøksprosjekter blant annet i Drammen, som har gitt gode erfaringer.
