Amerikanske overvåkningsgrupper kan ha båret våpen

I dag skal justisminister Knut Storberget svare på spørsmål i Stortinget om hvordan den norske overvåkingsgruppa har overvåket folk i Norge.

Troverdig

Dokumenter NRK har fått tilgang til viser at USA har åpnet for å la overvåkere ved amerikanske ambassader bære våpen.

– De har hatt muligheten. Gitt et høyt trusselnivå eller ved helt spesielle situasjoner kunne de bære skjulte våpen, så sant de har fått tillatelse av ambassaden og vertsnasjonen, sier Vegard Valter Hansen, som er seniorrådgiver ved NUPI, og kjenner den internasjonale etterretning - og sikkerhetsbransjen godt.

Han vurderer instruksen, som beskriver sikkerhetsrutiner for amerikanske ambassader rundt omkring i verden, som svært troverdig.

– Så våpen

I november fortalte NRK at brannmenn skal ha sett et våpen i leiligheten til overvåkerne i 2002 - da de evakuerte bygget under en brann - like før ettårs markeringen av terrorangrepene 11. september.

• Les: Her ble overvåkerne oppdaget

Men talsmann for den amerikanske ambassaden i Oslo, Timothy Moore, sier at så langt han kjenner til, har ikke overvåkingsgruppa i Norge har fått bære våpen.

– Det skulle bare holde øye med ting og observere, så hvorfor skulle de være bevæpnet? Spør Moore retorisk, som avviser at ambassaden i Oslo har gitt sin overvåkningsgruppe en slik våpeninstruks.

– Jeg kan egentlig ikke kommentere hva en annen person har sett eller hørt, men så vidt vi kjenner til, har det ikke vært noen våpen tilknyttet denne enheten.

Valter Hansen mener det ikke er noen spesiell grunn til at amerikanske myndigheter har gitt grønt lys til å la overvåkerne i Oslo bære våpen, men i enkelte tilfeller kan et ha skjedd.

– Det kan ikke utelukkes at de i spesielle tilfeller har bedt om det og fått det. Som for eksempel etter 11. september eller i forbindelse med Obamas besøk i 2009.

Åpen høring

Justiskomiteen holder i dag en åpen høring på bakgrunn av Knut Storbergets redegjørelse i ambassadesaken i fjor høst.

Fremskrittspartiets Per Sandberg mener det har gått politikk i saken, noe som gjør han «enda mer oppsatt på å komme til bunns i saken og finne ut hvem som har visst hva».

• Hvem visste at USA overvåket nordmenn gjennom den hemmelige organisasjonen SDU (Surveilance Detection Unit)?
• Hvor langt utenfor egen ambassade kan et land drive overvåking?

Justiskomiteen vil belyse disse og andre spørsmål knyttet til mulig overvåking av nordmenn.

– Overvåket 24 timer i døgnet

TV 2 slapp nyheten i starten av november 2010 da de fortalte om overvåkingen som skal ha pågått «24 timer i døgnet” siden våren 2000».

Overvåkerne var medlemmer av gruppen SDU som hadde hovedkvarter i den såkalte Handelsbygningen, like ved den amerikanske ambassaden i Oslo.

Gruppen overvåket folk utenfor ambassaden, og folk som var med på demonstrasjoner i Oslo.

Overvåkerne har bakgrunn fra politiet, forsvaret og sikkerhetsbransjen. De skal ha tatt bilder og ha sendt sensitive personopplysninger til USA. Flere hundre nordmenn skal ha havnet i et register hos amerikanske myndigheter.

• Les: Derfor ble nordmenn overvåket

Den tidligere Treholt-spaneren Leif Karsten Hansen innrømmer at han var med på å starte den omstridte overvåkingsgruppen. Han beskriver virksomheten som uproblematisk.

Skal gjøre rede for hendelsesforløpet

Knut Storberget tar en liten pause fra foreldrepermisjonen og overtar ledelsen for Justisdepartementet for én dag.

Komiteen ønsker å finne ut om det er politiske dimensjoner i saken som Stortinget senere skal ta stilling til. Seks personer har blitt kalt inn for å redegjøre for hva de vet om saken.

Bortsett fra Storberget skal utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere justisminister Odd Einar Dørum representere den politiske ledelsen.

Politidirektør Ingelin Killengren, politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, og PSTs Janne Kristiansen representerer sine etater i saken, og skal svare på spørsmål fra komiteen i de 5,5 timene som er satt av til høringen.

– Ambassaden trengte ikke tillatelse

Storberget har blitt kritisert for sin redegjørelse av saken i Stortinget av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, skriver NTB.

Storberget slo fast at den amerikanske ambassaden i Oslo ikke trengte noen tillatelse for å opprette en egen overvåkingsenhet, og at en slik enhet har rett til å observere personer, nedtegne informasjon og ta bilder.

Lund mente at dette utsagnet var misvisende.

Behandlingen av Storbergets redegjørelse har også ført til bråk. Høyre sikret seg saksordførervervet ved hjelp av Arbeiderpartiet, noe Fremskrittspartiet har reagert på.

– Det har gått politikk i saken. De to partiene som satt med regjeringsmakten da overvåkingen foregikk, ønsker selv å ha styring med arbeidet i justiskomiteen. Dette skal de ikke klare å oppnå. Avgjørelsen gjør oss bare enda mer oppsatt på å komme til bunns i saken og finne ut hvem som har visst hva, sa justiskomiteens leder Per Sandberg til NTB.

Skal ha blitt orientert flere ganger

Politidirektør Killengren og politimester Gjengedal skal ha blitt orientert om SDU allerede i 2000.

Politiet skal så ha blitt orientert om amerikanernes aktivitet i lokalet i Drammensveien i 2000, 2003, 2005 og 2007.

Tidligere PST-sjef Jørn Holme hevder at han rettet bekymringsmeldinger til politimesteren i 2006, etter å ha fått advarsler fra en samarbeidende sikkerhetstjeneste i Sveits.

UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai 2010. Navnene på medlemmene av SDU hadde vært kjent et halvt år da saken sprakk.

– Medlemmene i SDU er helt vanlige ansatte ved den amerikanske ambassaden. De er betalt på samme måte. Noen jobber heltid, og andre er deltidsansatte, sier pressetalsmann Timothy Moore ved USAs ambassade i Oslo.

Får ikke avhørt sentrale aktører

Østfold-politiet fikk ansvaret for etterforskningen av saken, men møtte tidlig motstand.

Fremdeles har Østfold-politiet ikke avhørt de norske ansatte i ambassadesaken. Amerikanske myndigheter holder fast ved at taushetsplikten hindrer dem i å forklare seg.