– Staten bør si et kraftig «nei» til Jehovas vitner

– Det er fælt å høre historiene til dem som har levd undertrykt, og så turt å bryte ut av et trossamfunn på den måten. De fortjener at vi står på deres side, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til NRK.

Trettebergstuen er nestleder i Familie– og kulturkomitéen på Stortinget.

NRK skrev i går om flere personer som har brutt med trossamfunnet Jehovas vitner. De forteller om det de mener er svært problematiske holdninger til blant annet homofili og kvinner:

• – Hvorfor skal religionsfrihet trumfe alle andre rettigheter?

– I dette trossamfunnet, og i mange andre, vokser barn og unge opp og blir lært at de ikke kan være den de er. At de må undertrykke sin legning og at de ikke kan få sine menneskerettigheter ivaretatt fordi de er kvinner, sier Trettebergstuen.

– Dette mener jeg staten skal si et kraftig «nei» til, og at vi må stille strengere krav dersom de skal få statsstøtte, legger hun til.

– Står du ikke da i fare for å bli et statlig meningspoliti som blander seg inn i et trossamfunn?

– Alle skal få tro på det de vil, men når staten finansierer trossamfunn må også staten si at likestilling er et absolutt krav for å motta støtte.

– Terskelen skal være høy

Jehovas vitner mottar i dag støtte fra stat og kommune på linje med rundt 820 andre trossamfunn. Støtten har hjemmel i blant annet Lov om tilskott til livssynssamfunn, utbetales per medlem, og tilsvarer det stat og kommune bruker på Den norske kirke per medlem. I fjor utgjorde dette rundt 14 millioner kroner for Jehovas Vitners del.

– I et liberalt demokrati står trosfriheten høyt, og det skal svært mye til før staten griper inn, sier statssekretær Jorunn Hallaråker i Barne– og familiedepartementet (KrF) til NRK.

I juni kom regjeringen med forslag til ny trossamfunnslov der det blant åpnes for å nekte trossamfunn støtte etter visse kriterier:

– Nå foreslår regjeringen en bestemmelse som sier at man i noen tilfeller kan trekke tilbake støtten, men den er ikke vedtatt ennå. Terskelen skal være høy, men hvor den skal ligge får vi komme tilbake til, sier Halleråker.

Sjefredaktør i avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, er sterkt kritisk til deler av læren til Jehovas vitner, men er samtidig klar på at de bør få beholde den offentlige støtten.

– Det er ikke staten som skal bestemme over trossamfunnene, det må de gjøre selv. Så er det av og til at det kommer fram ting det store flertallet reagerer på, men det er da det kommer fram hva slags samfunn vi er: At vi gir plass til minoritetene og ikke bruker støtten som et maktmiddel mot dem.

Barne– og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har for øvrig bedt fylkesmannen i Oslo og Viken vurdere støtten til Jehovas Vitner på grunn av et annet forhold, nemlig at trossamfunnets medlemmer ikke får lov til å stemme ved valg.

Vil ikke kommentere direkte

Jehovas vitner har blitt forelagt uttalelsene til Trettebergstuen, men har så langt ikke svart på henvendelsen.

Svarte gjorde Jehovas vitner derimot i forbindelse med gårsdagens reportasje om avhoppere fra trossamfunnet. Jehovas vitner ønsket ikke å kommentere direkte det enkeltpersoner i reportasjen sa, men sendte i stedet NRK mer generelle kommentarer og lenker til artikler på Jehovas Vitners nettsted om temaer som ble tatt opp.

Om likestilling skriver de til NRK at Jehovas vitner viser at menn som har ansvarsoppgaver, også har tiltro til kvinner. Kristne ektemenn viser sine hustruer ære ved å lytte til det de sier, skriver de i en mail til NRK, fra sitt Norden-hovedkvarter i Danmark.

Om homofili og ekskludering viser de til sine egne nettsider og konkrete artikler der.

Om ekskludering står at hvis et døpt Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moral og ikke angrer, blir han eller hun ekskludert. Da holder vi oss borte fra vedkommende, står det.

Om homofili skriver Jehovas vitner at Bibelen forbyr homoseksuelle handlinger. Selv om Bibelen ikke godkjenner homoseksuelle handlinger, tolererer den ikke hat mot homoseksuelle, eller homofobi, står det i artikkelen.