Flere Ap-lag sier nei til rusreformen

– Dette er ikke en rusreform. Det er en konkret lovendring som handler om å avkriminalisere alle former for narkotika så lenge brukerdosen er lav nok. Vi må jobbe med en sosialdemokratisk rusreform, sier Kåss til NRK.

I helga har en rekke fylkeslag i Arbeiderpartiet diskutert rusreformen. Mens Jonas Gahr Støres fylkeslag Oslo Ap som ventet sluttet opp om avkriminalisering, har Vestfold og Telemark Ap, Nordland Ap og Akershus Ap lørdag og søndag truffet vedtak som sier nei til regjeringens rusreform.

Robin Kåss, som har vært blant de førende kritikerne mot avkriminalisering i Ap, advarer partiet mot å stemme for en reform som med hans egne ord «er basert på en hestehandel i en regjering vi ikke er med i».

– Lovendringen vil uansett ikke kunne tre i kraft før lenge etter valget, og det er budsjettet for 2022 som må ta opp i seg ekstra satsinger. Da er det mye bedre å lage vårt eget opplegg, basert på det landsmøtet bestemmer, sier Kåss.

Skjæran: Klart signal

Søndagens vedtak fra Nordland Ap, fylkeslaget til nestleder Bjørnar Skjæran, slår fast følgende:

«Narkotika skal ikke avkriminaliseres, men det skal legges til rette for at rusavhengige som ønsker det skal gis rett til god, helhetlig helsehjelp og ettervern».

Skjæran skriver i en SMS til NRK at Nordland gir «et klart signal» til Ap-landsmøtet i april.

– Debatten i partiet viser at vi står samlet om at rusavhengige skal ha god helsehjelp, og at kommunene skal settes i stand til å gjøre jobben bedre enn i dag. Vi ønsker mer vekt på forebygging, og politiet må sette økt innsats inn mot bakmenn. Så går debatten om avkriminalisering, og her er signalet fra Nordland tydelig. Det tar vi selvsagt med oss, skriver han.

LES HER: Så mye narkotika vil regjeringen tillate at du har uten risiko for straff

Advarer

I AUF og i partilagene i Oslo og Bergen er støtten til rusreformen er stor. De mener slaget om lovendringene må stå nå. For mens SV, Rødg og MDG er for, er alliansepartner Senterpartiet dønn imot avkriminalisering.

– Jeg registrerer at Kåss ønsker å kortslutte prosessen. Det kan jo tyde på at han er mest enig med Senterpartiet, og heller vil forhandle med dem om denne saken, sier helse- og sosialpolitisk talsperson i Oslo Ap, Jon Reidar Øyan.

– Denne saken er langt viktigere enn partipolitiske skillelinjer. Jeg mener Ap kan forhandle inn en styrking på forebygging, behandling og mer penger til kommunene i Stortinget, sier han.

– Rød løper

Sammen med flere ordførerkolleger har Robin Kåss over lengre tid advart mot en generell avkriminalisering av narkotika. I en VG-kronikk skriver Ap-ordførerne at de frykter reformen vil «rulle ut rød løper for rusavhengighet hos unge som eksperimenterer med rus».

Ordførerne, som har bred støtte i flere fylkeslag, vil at bruk og besittelse fremdeles skal møtes med reaksjoner. Samtidig skal tungt rusavhengige få tilbud om helsehjelp framfor straff. Men en slik avgrensning er i praksis umulig å trekke, mener Øyan i Oslo Ap.

– Det er helt umulig for meg og andre å godta en såkalt differansiert avkriminalisering kun for de tyngste brukerne. Vi må ha likhet for loven og sørge for avkriminalisering for alle. Så kan vi forsterke reformen med litt hardere tiltak og hjelpetiltak mot den yngre delen av befolkningen, som vi er aller mest redd for.

Øyan er også leder for homonettverket i Ap, som helhjertet slutter opp om avkriminalisering.

– Det var forbudt å være utøvende homofil mann fram til 1972. Nå, 50 år etter, har vi en historisk mulighet til å få avkriminalisert mennesker som har sosiale og psykiske problemer knyttet til rusbruk, sier han.

FRYKTER FOR DE UNGE: Frykter unge tolker rusreformen som legalisering

Ber om endringer

Narkotika skal fortsatt være forbudt, men bruk og besittelse skal ikke lenger straffes. Det er essensen i regjeringens rusreform. Politiet har advart mot reformen, men for mange rusavhengige kan ikke endringene komme tidlig nok.

– Gjennom å avkriminalisere vil folk få et annet syn på rusavhengige. Vi er ikke de farlige, skitne og ekle kriminelle. Vi er syke mennesker som trenger hjelp, sier Michelle Muren, som har ruset seg i 17 år.

Hun har ingen tro på at avkriminalisering i seg selv vil før til at flere unge begynner med narkotika.

– Nei, jeg tror det blir helt motsatt. Jeg opplever at mange ungdommer kommer dypere inn i rusmiljøet på grunn av at det er kriminelt, at politiet jager dem og at de blir utstøtt. De fullfører ikke skolen, får bøter og havner i fengsel. Vi må prøve en ny vei, sier hun.

Lex Knutsen

NRK treffer Muren sammen med Arild Knutsen, som selv har mange år bak seg som rusavhengig. Nå leder han Foreningen for human narkotikapolitikk. Hans engasjement for avkriminalisering har vært så stort at helseminister Bent Høie (H) kalte lovforslaget «Lex Knutsen» da rusreformen ble presentert.

– Det blir ikke fritt fram med denne reformen. Politiet skal fortsatt kunne anholde brukere, ta beslag, og destruere stoffet. De som blir tatt må stille hos helse- og sosialfaglig personell, sier Knutsen.

– Jeg ber Arbeiderpartiet om endelig å få denne reformen i mål. Dette er en reform i Thorvald Stoltenbergs ånd, sier Knutsen.

KJEMPER: Her har Arbeidarpartiet gjort det lov å ta narkotika – no vil Ap-toppar i storbyane ha rusreform

Støre: To fronter

Ap-leder Jonas Gahr Støre har fulgt fylkesårsmøtene i Oslo og Akershus i helga. Han bekrefter bildet av et parti med tvisyn i spørsmålet om avkriminalisering. Og debatten akter han å la fortsette i partiet fram til landsmøtet - uten at han selv vil tone flagg.

– Vi sier veldig tydelig at de som er rusavhengige, skal få hjelp. De skal ikke forfølges med straff. Det er det aller viktigste, og noe det er bred enighet om. Så lytter jeg til de stemmene som også er urolige for om avkriminalisering sender et signal til resten av befolkningen om at det på en måte er greit med rus, sier Støre.

– Enkelte frykter at rusreformen vil kunne føre til at flere unge begynner med narkotika. Er det grunn til en slik frykt?

– Jeg forstår at foreldre er urolige for at ungene deres skal komme borti narkotika. Så er det jo en diskusjon om straff begrenser forbruket. Forskning tyder på at det ikke er sånn, sier Støre.

Han sier reformen uansett bør styrkes når det gjelder midler og ressurser til forebygging og til hjelpeapparatet i kommunene.