Hopp til innhold

Ap og Frp hardt ut mot KrF: – Har ikke monopol på samvittighet

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han stemmer i tråd med egen samvittighet, når han stemmer for endringer i bioteknologiloven.

Ap-leder Jonas Gahr Støre under spørretimen på Stortinget

KRITISK: Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til KrFs utspill om at tidlig ultralyd vil føre til et sorteringssamfunn.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • SISTE: Forslaget til endringer i bioteknologiloven har fått flertall på Stortinget. Dette innebærer at:
  • Enslige kvinner skal få mulighet til assistert befruktning
  • Assistert befruktning gjennom eggdonasjon skal bli lovlig i Norge
  • Det skal gis tilbud om NIPT-test til gravide
  • Det skal gis tilbud om tidlig ultralyd for alle gravide kvinner (første trimester)

Arbeiderpartiet, SV og Frp har gått sammen for å presse gjennom en liberalisering av bioteknologiloven. Etter det NRK forstår ser opposisjonen ut til å få gjennomslag på alle punkter, med mindre mange flere Frp-ere går mot eget parti.

  • Følg debatten i Stortinget direkte her:

Direkte: Se debatten om endringer i bioteknologiloven.

En liberalisering vil være et hardt slag for regjeringspartiet KrF, den hardeste liberaliseringsmotstanderen.

I et forsøk på å stanse forslaget har KrF fått gjennomslag for at samtlige 169 stortingsrepresentanter skal være til stede i salen nå saken skal avgjøres.

Dette har bidratt til at avstemningen har blitt et samvittighetsspørsmål, der flere representanter har varslet at de vil bryte med eget parti.

På forhånd har flere stortingsrepresentanter, deriblant Høyres Kristian Tonning Riise og Venstres Ketil Kjenseth, varslet at de ville bryte med Granavolden-plattformen, og stemme for liberalisering.

Selve avstemningen vil bli gjennomført klokken 15.

– Ikke monopol på samvittighet

Ap-leder Jonas Gahr Støre takker flertallet for at det går mot endringer i bioteknologiloven. Samtidig benyttet han anledningen til å fyre av noen kraftsalver mot Kristelig Folkeparti.

Støre viste til at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, blant annet i et intervju med Vårt Land, har bedt Frp-ere som er for endringene om å «følge sin samvittighet».

Muntlig spørretime på Stortinget

Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Jeg vil si at når jeg skal stemme i denne saken, så er det i tråd med min samvittighet. Det er et samvittighetsspørsmål å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle, sier Støre.

Ap-lederen mener familiene er best egnet til å vurdere kunnskapen som tidlig ultralyd og NIPT-test vil gi, og avviser argumentet om at dette vil føre til et sorteringssamfunn.

– Samfunnet skal ha plass til alle. De som lever med lyter og lidelser skal få hjelp. Det oppnår vi ikke ved å holde tilbake informasjon til gravide kvinner. Det er ikke monopol på samvittighet i disse spørsmålene. Det er i tråd med vår samvittighet å tilby informasjon til flere, sier Støre.

– KrF vet ikke hva alle gravide kvinner vil

Støre fikk støtte av Frps Kari Kjønnås Kjos, som går hardt ut mot det hun oppfatter som en «kampanje fra KrF, Menneskeverd og andre aktører».

Kjos hevder KrFs uttalelser om at tidlig ultralyd vil føre til et sorteringssamfunn har vært med på å «tråkke på» mennesker med Downs syndrom.

Kari Kjønnås Kjos under landsstyret i Frp

Frps Kari Kjønnås Kjos brukte tiden på Stortingets talerstol til å fortelle at hun har vært støttekontakt for et barn med Downs syndrom. Denne erfaringen gjorde henne fast bestemt på å beholde barnet om det skulle bli avdekket kromosomavvik ved ultralyd.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Deres påstand har vært at alle som ønsker tidlig informasjon om sitt svangerskap gjør dette fordi de vil «jakte» på Downs og sortere disse bort. KrF vet faktisk ikke hva alle gravide kvinner tenker, ønsker og vil. KrF forteller mennesker med Downs at folk flest ikke ønsker dem. Det tar jeg sterk avstand fra, og det gjør meg utrolig trist.

Kjos forteller at hun allerede før hun tok sin første ultralyd, hadde bestemt seg for å beholde barnet, om det viste seg å ha Downs syndrom.

– Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha tatt en slik avgjørelse på forhånd. KrF tar derfor feil. Det ligger mye makt i kunnskap og god tid. God tid til å fordøye nyheten, tid til å forstå hva dette vil forstå for oss og vårt liv.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen Kari Kjønnås Kjos gir av KrF. Jeg vil bare ha det sagt fra denne talerstol, sa Torill Selsvold Nyborg, som inntok talerstolen etter Frp-representanten.

– Ikke noe frislipp

Frps Åshild Bruun-Gundersen i helse- og omsorgskomiteen har vært en av de ivrigste forkjemperne for liberalisering av bioteknologiloven. Hun åpnet debatten på Stortinget, og la vekt på at det er 16 år siden den forrige store endringen i loven.

– Det er på tide at man benytter seg av 2020-teknologien, og ikke 2004-teknologien, sa Bruun-Gundersen.

Frp-representanten er tydelig på at hun mener assistert befruktning til enslige kvinner skal skje innenfor «strenge rammer».

Det er ikke noe frislipp. Det har vært lov for enslige å adoptere siden 1990-tallet. I dag har vi akseptert at enslige kan være gode forsørgere for barn, men ikke til barn de har biologisk tilknytning til. Det synes jeg er rart.

– Det reiser kvinner hvert år til Danmark for å få det samme tilbudet der. Vi vil gjøre dette i Norge, noe som gjør det lettere å ivareta trygge rammer, sier Bruun-Gundersen.

Åshild Bruun-Gundersen under Stortingets behandling av bioteknologiloven

Åshild Bruun-Gundersen fra Frp under debatten om ny bioteknologiloven.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Uverdig

Sveinung Stensland fra Høyre mener på sin side at forslagene fra Ap, Frp og SV ikke er godt nok utredet, og viste særlig til forslaget om å tilby tidlig ultralyd og NIPT-test.

– Er dette virkelig den viktigste helsesaken for Frp i budsjettforhandlingene? Vil man for eksempel sette dette foran styrkingen av eldreomsorgen?

KrFs Geir Jørgen Bekkevold hevder at innføring at tidlig ultralyd og NIPT-test vil koste samfunnet 100 millioner kroner årlig.

– Vi skal også behandle friske mennesker, og jeg får ikke et godt svar på hva som skal nedprioriteres nå? spurte Bekkevold.

Dette fikk Bruun-Gundersen til å heve stemmen.

– Jeg syntes det er uverdig at man skal spare penger på å holde tilbake informasjon fra gravide. Med disse testene vil man avdekke om det er liv tidlig, og det er en grunnleggende rettighet, kontret Frp-representanten.

Bruun-Gundersen mener det allerede i dag er et stort ønske om tidlig ultralyd i befolkningen.

– I Oslo tar allerede ni av ti kvinner tidlig ultralyd for å få en bekreftelse på om det er liv. Det kan avdekke flerlingsvangerskap, og det kan redde liv. Andre tviholder på at det skal gis sent i svangerskapet, og der er vi bare uenige, kontret Frp-representanten.

Sps Kjersti Toppe når Stortinget behandler bioteknologiloven

Senterpartiets Kjersti Toppe fikk mye taletid under den innledende debatten om endringene i bioteknologiloven.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Å være enslig er ingen sykdom

I forkant av debatten har Frp-representantene Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde varslet at de vil gå mot forslaget fra eget parti om å tilby assistert befruktning til enslige kvinner.

Frp-utbryterne gjør at det er dette forslaget det er knyttet størst spenning under ettermiddagens avstemning.

Senterpartiets Kjersti Toppe er en uttalt motstander av forslaget, og fikk mye taletid tirsdag formiddag.

– Dette er det motsatte av en likestillingssak, tordnet Toppe fra talerstolen.

Toppe mener et barn blir mer sårbart når det vokser opp med bare én omsorgsperson, i dette tilfellet uten far.

– Assistert befruktning for enslige vil bare gjelde kvinner, fordi surrogati ikke vil bli tillatt. Dermed bryter det også med likestillingsprinsippet om at menn og kvinner ikke skal forskjellsbehandles som omsorgspersoner.

– Det bryter også med prinsippet om at assistert befruktning skal omhandle helsehjelp ved infertilitet, men å være enslig er ingen sykdom.

NRK forklarer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Eggdonasjon blir lovlig

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. I dag er dette forbudt, kun sæddonasjon er lov. Enslige får fortsatt ikke bruke egg fra en annen kvinne

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

De som gir bort egg må være mellom 25 og 35 år, og kan donere tre ganger

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Du kan fryse ned egg, uten medisinsk grunn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis man ønsker å utsette å få barn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Assistert befruktning til enslige

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Enslige kan få hjelp til å bli gravide. Behandlingen tilbys i dag kun til kvinner som er gift eller har samboer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Forskning på befruktede egg blir tillatt

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

I tillegg er dette nytt: 

Hva blir nytt i bioteknologiloven?
  • Alle gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve (KUB).
  • Alderen for risikosvangerskap senkes fra 38 til 36 år.
  • Kvinner får tilbud om NIPT-test om det er medisinsk årsak til det. Alle andre kan også ta testen, men må betale selv. NIPT er en blodprøve som viser kromosomavvik hos fosteret. 

Bioteknologiloven: Les Magnus Takvams analyse

Toppe reagerer også på at forslaget fra flertallet ikke har noen aldersgrense.

– I prinsippet kan altså en frisk, 18 år gammel kvinne be om assistert befruktning. Jeg mener det bør finnes en grense for hva staten skal tilrettelegge for og finansiere. Det handler også om prioriteringer i helsevesenet.

Grimstad: – Sørger ikke over dette nederlaget

I morges ble det klart at Venstres Ketil Kjenseth går mot sin egen regjering, og stemmer for liberalisering.

En annen Venstre-politiker som er tydelig på at han egentlig ønsker at det skal bli tillatt med kunstig befruktning for enslige og eggdonasjon, er Carl-Erik Grimstad.

– Vi har det mest ytterliggående standpunktet i bioteknologi i denne salen. Faktisk mer enn Frp. I vårt program er vi for altruistisk surrogati (ikke-kommersiell surrogati). Det har ikke vært tatt opp i det hele tatt.

Carl-Erik Grimstad Venstre

Venstres Carl-Erik Grimstad svarer bekreftende på direkte spørsmål om opposisjonen får gjennomslag for sine forslag om å endre bioteknologiloven.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Grimstad sier han likevel vil være tro mot partiet og regjeringsplattformen, og stemme mot de varslede endringene.

– Sånn er politikken av og til. Det er enkelte nederlag man ikke sørger så veldig over, for å si det sånn.

På direkte spørsmål om han blir glad om opposisjonen får gjennomslag, svarer Grimstad «ja». Konfrontert med partikollega Kjenseths avgjørelse om å «stemme i tråd med egen samvittighet», svarer Grimstad følgende:

– Jeg velger å knytte min samvittighet til lojaliteten for regjeringsprosjektet. Vi har fått mange store gjennomslag i Granavolden-plattformen, og det å være lojal til det prosjektet har gitt oss uttelling.

– Hvis lojaliteten innad i regjeringsprosjektet forvitrer, da står vi i fare for å tape noen av de viktigste gjennomslagene våre, for eksempel rusreformen som kommer, sier Grimstad.

– Jeg forventer fortsatt den lojaliteten fra KrF, og det er noe vi har snakket om, de situasjonene, sier Grimstad.

På tampen av dagens debatt ble det også klart at Venstre ikke støtter avgrensningen om at enslige kvinner som skal få assistert befruktning må stille med egne egg. Forslaget kommer likevel etter alt å dømme til å få flertall.

– Samvittighetskvaler

Høyre-politiker Kristian Tonning Riise varslet allerede tirsdag formiddag at han kommer til å stemme mot sitt eget parti, og for endringene opposisjonen har tvunget fram.

I løpet av tirsdagens debatt ble det klart at også Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg bryter med regjeringsplattformen, og stemmer for assistert befruktning til enslige kvinner og eggdonasjon, i tråd med egen overbebevisning.

Høyres Heidi Nordby Lunde ga på sin side uttrykk for at hun kommer til å stemme mot noe hun i utgangspunktet er for.

– Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har samvittighetskvaler, etter å ha vært en stemme mot endringer i abortloven, og for de endringene i bioteknologiloven som vi debatterer nå, uten at jeg selv får stemme for det jeg faktisk er for, sier Lunde.

Hun sier dette er en konsekvens av at hun godtok forhandlingene som førte til Granavolden-plattformen i fjor, og viser til at den politiske situasjonen da var «litt annerledes».

Lunde anklager samtidig Frp for å gjøre seg i «overkant høye og mørke» i saken.

– Om denne saken hadde vært så viktig for Frp, så hadde de vært i den plattformen. Men på topp på Frps hjemmesider over gjennomslag de fikk i regjering, står det å kunne kjøre i 120 kilometer på norske veier, og skattefradrag for bompenger, kommenterer Lunde tørt.

Venstre-politiker Carl-Erik Grimstad i debatt om bioteknologiloven med Frps Åshild Bruun-Gundersen

Venstres Carl-Erik Grimstad (t.h.) på Stortingets talerstol tirsdag. Her fra tirsdagens debatt med Frps Åshild Bruun-Gundersen, som har vært en forkjemper for endringene av bioteknologiloven.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

AKTUELT NÅ