– Det er helt umulig å forstå. Dette er Ap bevisst uklare på for å lure flest mulige velgere, sier klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) etter Politisk valgkvarter.
Der fikk stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) en rekke spørsmål om hvordan distriktene skal skjermes fra økninger i CO₂-avgiften.
– Hvem er målet å treffe med unntaket? Er det dem som kjører langt til jobb? Eller dem som har få ladestasjoner i nærheten? Eller er det dem som bor i konkrete områder av landet?
– Det må være de som bor i konkrete geografiske områder i landet, detaljene her har vi selvsagt ikke klart for oss ennå, men det skal vi jobbe videre med å finne løsninger på, sa stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap).
Det er en avgift som må betales for utslipp av klimagassen CO2.
Høy pris på utslipp skal sette fart på overgangen fra olje, gass og kull til fornybar kraft.
Små bedrifter betaler 590 kroner per tonn utslipp som kan bli økt til 2000 kroner i 2030.
Men de største fabrikkene betaler ikke CO2-avgift. De betaler for såkalte klimakvoter.
En kvote gir rett til å slippe ut ett tonn klimagasser. Prisen per kvote er i dag 400 kroner.
Kan ikke svare om Østerdalen
– Skal dette for eksempel, denne avgiftslettelsen for noen, gjelder personbiler og tungtransport?
– I første omgang har vi sagt personbiler. Tanken er å lage en geografisk inndeling, sier Myrli.
– Hvor er distriktene da? Det er blitt pekt på den differensierte arbeidsgiveravgiften som et eksempel. Der er det null avgift i Finnmark og Troms, så er det lavere avgifter i en rekke definerte kommuner over store deler av landet. Er det dette prinsippet dere tenker da?
Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) i samferdselskomiteen var med i Stortinget på å stemme for økning i CO₂-avgiften. Nå vil han skjerme distriktene for økningen.
Foto: Vidar Ruud / NTB– Det er en interessant modell og inndeling som vi har nevnt som måte å jobbe vider med dette på. (...) Det er iallfall mulig å få det til, og få til en geografisk innretning på dette som gjør at det blir forskjell på distrikt og forskjell på sentrale strøk. Og spesielt på nord i landet og sør i landet, hvor vi ser det er store forskjeller i drivstoffprisen allerede i dag.
– Spesielt nord, betyr det at folk i Finnmark kan regne med at de får ikke noe avgiftsøkning i CO₂-avgift?
– Vi har sagt minimal eller liten med de beregningene vi har gjort så langt. (...)
– Folk i Østerdalen da?
– Ja, detaljene må vi komme tilbake til, svarer Myrli.
BREKKEBYGD: Røros kommune er én av kommunene som Ap ikke kan svare på om den får gleden av Aps forslag.
Foto: Ned Alley / NTB– Nekter å svare
Stortinget har vedtatt at CO₂-avgiften skal øke fra 590 kroner tonnet til 2000 kroner mot 2030. Dette stemte både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for. Men Ap har gått inn for at biler som går på bensin og diesel i distriktene ikke skal få den samme avgiftsøkningen.
Sammen med veibruksavgiften og merverdiavgift, er CO₂-avgiften grunnen til at nordmenn betaler om lag 70 prosent av pumpeprisen i avgifter.
Arbeiderpartiet vil hjelpe bilister i distriktene ved å sette ned veibruksavgiften når CO₂-avgiften går opp.
BLIR IKKE KLOKERE: Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) krever svar av Ap på hvor distriktene er.
Foto: Torstein Bøe / NTBMyrli vil bruke embetsverket ved et regjeringsskifte til å finne ut av hvordan systemet skal bli. Men Rotevatn mener han vil finne lite hjelp å definere distriktene der.
– Ap nekter å svare på hva distrikt er. Det finnes ikke en faglig utredning som vil fortelle Ap at dette er en god ide. Dette er et politisk spørsmål, svarte Rotevatn.
