Dårlig beredskap ga ikke regjeringen noe annet valg enn å prøve å slå ned koronaviruset, mener stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).
– Regjeringen var ikke forberedt på en pandemi, til tross for advarsler, sier hun.
Som NRK tidligere har omtalt, er Kjerkol kritisk til at regjeringen stemte ned en nasjonal handlingsplan for smittevern i 2019.
Nå sier Kjerkol at Norge kunne ha unngått noen av de strengeste koronatiltakene, dersom beredskapen hadde vært bedre:
– Hvis vi hadde hatt tilstrekkelig intensivkapasitet, nok smittevernutstyr og tilgang på legemidler for de som ble alvorlig syke, så er det ikke sikkert vi hadde trengt de strenge tiltakene.
Ber regjeringen endre strategi
For et par uker siden slo imidlertid helseminister Bent Høie (H) fast at vi har kontroll over koronaepidemien.
– Når helseministeren nå sier at vi ikke truer kapasiteten på sykehusene, og vi har tilgjengelig smittevernutstyr, så er det ikke lenger den samme begrunnelsen for slå-ned-strategien. Da må vi ha en annen strategi videre, og den bør regjeringen presentere i fortsettelsen, sier Kjerkol.
Kjerkol mener altså at det nå er på tide å endre strategi og åpne mer opp. For vi kan ikke leve med dagens inngripende tiltak helt fram til det eventuelt kommer en vaksine, kanskje om et og et halvt år, sier hun.
– Helsetjenestene må bli tilgjengelig også for dem som har andre sykdommer. Ungene må gå på skole. Hvis ikke blir de syke av andre ting av korona, sier hun.
Ap møtes digitalt for å drøfte videre koronastrategi.
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK– Så det er en bremsstrategi du nå etterlyser?
– Om du kaller det brems, eller en kontrollert gjenåpning av samfunnet er ikke viktig for meg. Det viktige er at konsekvensene av en slå-ned strategi gir oss nye helseutfordringer, svarer hun.
Kjerkol oppfordrer regjeringen til å forhandle med Stortinget om veien videre.
– Ap er rede. Det handler om andre pasienter i sykehusene. Det handler om fastlegene som må kunne ivareta kronikerne, og om en stadig høyere arbeidsledighet som også er en del av det vi må tenke på når vi snakker om helse og helsepolitiske løsninger, sier hun.
Etterpåklokskap
Et spørsmål er hvordan vi skal takle en eventuell økt spredning av covid-19, sammenliknet med i dag. Da trengs det nye tiltak, tilpasset den aktuelle situasjonen, ifølge Kjerkol.
– Folkehelseinstituttet har hele tiden sagt at vi kan oppleve en oppblomstring. Men da tror jeg det må håndteres mer der smitteutbruddet skjer, og ikke gjennom veldig sterk nasjonal kontroll slik som vi har hatt fram til nå, sier hun.
På fredag oppnevnte regjeringen en uavhengig granskingskommisjon. De skal gå grundig gjennom hvordan myndighetene har håndtert koronapandemien. Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener eventuell kritikk bør vente til den er klar.
KRITIKK: Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener kritikken mot håndteringen av koronaviruset må vente.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB– Det Arbeiderpartiet nå driver med er etterpåklokskapens gylne kunst. Vi har nedsatt en undersøkelseskommisjon, som skal evaluere dette grundig. Da vil vi få punkter som vi kan lære av. Men å ta denne diskusjonen nå, basert på etterpåklokskap, er ikke så mye verdt, sier Høie.
Han er ikke enig med Kjerkol i at en annen beredskap kunne gitt en annen strategi.
– Det ville betydd at vi hadde hatt en strategi som innebar en større risiko for smittespredning. Den hadde rammet ansatte i helsetjenesten, så den eventuelle økte beredskapen vi kunne hatt i en sånn situasjon kunne fort vært en beredskap på papiret, for mange av de som skulle vært på jobb hadde blitt syke, sier Høie.
