Politiets sikkerhetstjeneste la i februar fram sin trusselvurdering for 2019. Da mente de at det var regnet som lite sannsynlig at norske høyreekstreme ville gjennomføre et terrorangrep.
Leder for antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener PST sine trusselvurderinger er feil.
– Jeg skjønner ikke helt at PST tør å si at det er lite sannsynlig, og jeg er nok litt foruroliget av at de fortsatt og hele tiden nedvurderer trusselen fra høyreekstremt hold, sier han.
Steen mener de undervurderer faren i hatet.
– I tillegg stirrer man seg litt blind på at de fysiske høyreekstreme miljøene ikke er så store, sier han.
Kritikken kommer i etterkant av at 21 år gamle Philip Manshaus gikk til angrep mot en moské i Bærum lørdag.
Skjerpet trusselvurderingen
Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST forteller at de vurderer truslene mot Norge etter grundige analyser.
– Jeg synes det er litt rart å bli kritisert for måten vi jobber på, fra noen som ikke har innblikk i måten vi jobber på, sier han til NRK.
Ifølge Hugubakken er PSTs trusselvurdering gjort på en så objektiv og presis måte som mulig.
På en pressekonferanse mandag forklarte PST at de tidligere i sommer skjerpet vurderingen av trusselen fra høyreekstreme.
Det ble også kjent at Politiets sikkerhetstjeneste fikk tips om terrorsiktede Philip Manshaus for ett år siden.
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold begrunner vurderingen fra i sommer med det han kaller en negativ utvikling i høyreekstreme miljø.
– Internasjonalt har det vært gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep, og vi ser også at det er i ferd med å utvikle seg en felles propagandaplattform som vi ikke tidligere har sett, sier han.
- Tidligere medelev slo alarm om Manshaus: – Snakket om at vi må forberede oss på rasekrig
Sprer propaganda
Forsker ved Oslo Met og redaktør for boken «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme», Stian Lid, mener det gjøres mye godt forebyggingsarbeid mot ekstremisme i Norge.
– Men hendelsen i Bærum illustrerer også flere utfordringer ved forebyggingsarbeidet, forteller han til NRKs Nyhetsmorgen.
– Det ene er at vi ikke har klart å fjerne et høyreekstremistisk tankegods i samfunnet vårt som kan inspirere ekstremistiske handlinger, sier Lid.
Han påpeker at det samtidig har vokst frem lukkede og åpne nettfora som sprer ekstremistisk propaganda.
- Les også: PST fikk tips om terrorsiktet
– Vanskelig å fange opp enkeltpersoner
– Vi ser også at det er vanskelig for samfunnet og politiet å fange opp enkeltpersoner som ikke er tilknyttet noe ekstremistisk miljø, sier Lid.
Forskeren trekker frem at medelever ved Fosen folkehøyskole prøvde å konfrontere de ekstreme holdningene til Philip Manshaus, uten å nå frem.
– Det viser hvor vanskelig det er å overbevise personer og påvirke deres holdninger og verdier. Samtidig som det også sier noe om utfordringene politiet står overfor med tanke på hva slags vurderinger de skal gjøre på et tidlig tidspunkt.
Hvem er det som har ansvar for forebyggingen?
– Her har vi alle et ansvar. Politikere og vi alle har et viktig ansvar for å skape et godt ordskifte og forhindre hatefulle synspunkter i offentligheten, samtidig har politiet er særskilt ansvar for den spisse enden, de som har en vilje og evne til å begå ekstremistiske handlinger.
- Les også: Politiet: Terrorsiktede filmet angrepet