Antibiotikaresistens kan spres gjennom fjærfe og gris

Det er en mulighet for at antibiotikaresistente bakterier kan spres til mennesker fra fjærfekjøtt og gris. Norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle, viser en ny rapport.

Kyllinger i kyllingfjøs

Kylling og gris kan være kilder for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen, men VKM vet enda ikke hvor stor denne sannsynligheten er.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fastslår at det er en mulighet for at antibiotikaresistente bakterier kan spres til befolkningen fra fjærfekjøtt og fra levende gris og fjærfe, uten at man med sikkerhet kan si hvor stor denne faren er.

– Her er sannsynligheten ikke-neglisjerbar, men uten at vi med dagens kunnskap kan angi størrelsen mer presist, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.

God dyrehelse

Rapporten er utarbeidet på bestilling fra Mattilsynet, og resultatene ble lagt frem under en pressekonferanse mandag.

I Norge er problemet mindre enn i de fleste andre land fordi vi generelt har en god dyrehelse og en restriktiv holdning til bruk av antibiotika til behandling av husdyr. Dette gjør at man finner en lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier i de fleste matproduserende dyr i Norge.

– Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Wasteson.

Økende problem

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem globalt og det er bekymring for at vi i fremtiden ikke vil ha effektive antibiotika i kampen mot alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr.

Antibiotika brukes i stort omfang i moderne matproduksjon, blant annet som tilsetningsstoff i kyllingfôr, for å bekjempe tarmparasitter.

Så godt som all kylling som slaktes i Norge, har fått koksidiostatika gjennom stoffet narasin i fôret helt fram til to dager før slakting. Hvorvidt tilsetningen av narasin er skadelig for mennesker eller ikke, har lenge vært omdiskutert.

– Lite sannsynlig at vi får i oss narasin

Mattilsynet ba derfor VKM også om å foreta en risikovurdering av utvikling av antimikrobiell resistens ved bruk av koksidiostatika i fjærfefôrer, og konklusjonen er at det er «ekstremt lite sannsynlig at mennesker får i seg koksidiostatika (narasin) fra kyllingkjøtt».

Dette gjelder dersom kjøttet er gjennomstekt og hvis man følger rådene for god kjøkkenhygiene.

– Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier, forteller Live Nesse i VKMs faggruppe for fôr.

Ifølge Nesse vet forskerne fortsatt lite om hva som skjer når mennesker får i seg koksidiostatika eller koksidiostatika-resistente bakterier.

– Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjærfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora eller til bakterier som kan gi sykdom, sier hun.

SISTE NYTT

Siste meldinger