Anne-Elisabeth Hagen kunne fått flere hundre millioner ved en skilsmisse

Anne-Elisabeth Hagen og Tom Hagen hadde vært gift i 49 år da hun forsvant fra deres hjem i Lørenskog 31. oktober 2018.

I 1987 skrev ekteparet en ektepakt om delvis særeie. Dersom ekteparet hadde skilt seg, skulle ikke Anne-Elisabeth Hagen få en krone av formuen til ektemannen, viser pakten.

Flere arverettsadvokater NRK har vært i kontakt med mener det er lite i ektepakten som ivaretar Anne-Elisabeth Hagens interesser og omtaler den som svært ubalansert.

Snakket om skilsmisse

NRK har blitt fortalt av flere i ulike omgangskretser rundt Anne-Elisabeth Hagen at hun snakket om skilsmisse og særeie i forkant av at hun forsvant i oktober 2018.

Politiet fikk tidlig informasjon om at Anne-Elisabeth Hagen hadde fortalt flere personer at hun over flere år hadde levd i et turbulent ekteskap, ifølge VG. Politiet har også funnet tegn på at hun ville ut av ekteskapet, skriver avisen.

– I hvilken grad har venner av Anne-Elisabeth Hagens beretninger om en ønsket skilsmisse fra hennes side vært eller er en del av etterforskningen?

– Politiet har helt fra starten etterforsket saken bredt, og det er naturlig å gi personer som har relasjoner til den fornærmede oppmerksomhet under etterforskningen. Det har også vært tilfellet i denne saken, sier Marianne Nordengen, senior kommunikasjonsrådgiver i politiet til NRK.

Ifølge VG skal ektepakten ha vært tema i politiets innledende samtaler med Tom Hagen, før han ble formelt siktet for drap.

NRK har også vært i kontakt med bekjente av Hagen-paret som beskriver ekteskapet som normalt.

Arverettsadvokat: – Kunne hatt krav på halvparten av verdiene

I avtalen presiseres det at «alt Tom Hagen i fremtiden erverver enten ved arv, gave, lønn eller avkastning, eller på annen måte, tilhøre hans særeie.»

Særeie betyr at man kan holde visse deler av formuesmassen utenfor felleseiet ved deling av boet. For at særeieordningen skal være gyldig, må det opprettes en avtale som nedfelles i en ektepakt.

Anne-Elisabeth Hagen skulle på sin side få en hyttetomt, 200.000 kroner i gave fra Tom Hagen, og en Citroën BX 14 RE, eller bil av tilsvarende standard, ifølge pakten.

De 200.000 måtte imidlertid plasseres på høyrentekonto, eller i sikre obligasjoner, presiseres det.

«Pengene skal bare brukes i særskilt trengende situasjoner. Betingelsene for gaven, skulle bortfalle ved 67-årsdagen til Anne-Elisabeth Hagen,» står det i pakten.

Christina Steimler, daglig leder og arverettsadvokat i Indem advokatfirma, tror det er stor sannsynlighet for at ektepakten ville blitt kjent ugyldig i retten.

– Dersom domstolen kom til at Anne-Elisabeth Hagen i realiteten ville stått på bar bakke, taler mye for at ektepakten enten helt eller delvis ville blitt kjent ugyldig ved en rettslig behandlinge. Da er det ekteskapslovens utgangspunkt om felleseie som vil gjelde. Det betyr at ektefellenes samlede formue i utgangspunktt skal deles likt mellom ektefellene, forteller Steimler til NRK.

Hun mener pakten først og fremst er svært ubalansert i Tom Hagens favør.

– Det er lite ved ektepakten som ivaretar Anne-Elisabeths økonomiske interesser ved en eventuell skilsmisse. Det er avtalt særeie for det hun selv erverver under ekteskapet, men hvis hun har vært hjemmeværende har dette liten selvstendig verdi.

– Dersom pakten ble kjent ugyldig av retten, ville Anne-Elisabeth hatt rett på halve formuen til ektemannen?

– Utgangspunktet er felleseie. Det er imidlertid også adgang til å skjevdele, noe som ville medført at det ikke nødvendigvis blir en 50/50-deling av felles formue hvis ektepakten skulle bli kjent ugyldig. Ved skjevdeling vil verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kunne kreves holdt utenfor delingen, sier Steimler.

Hun presiserer at retten til skjevdeling imidlertid kan helt eller delvis bortfalle hvis det vil føre til et åpenbart urimelig resultat.

– Viktige momenter i denne vurderingen er ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Begge disse momentene kan tale for at skjevdeling kanskje vil føre til et urimelig resultat i denne konkrete saken, sier Steimler.

Tom Hagens advokat Svein Holden har fått flere spørsmål av NRK om ektepakten og planer om en eventuell skilsmisse.

– Dette er ting jeg er avskåret fra å kommentere på grunn av min taushetsplikt, sier Holden til NRK.

Advokaten bak ektepakten, og Tom Hagens nåværende styreleder, Bjørn Brodwall, har ikke besvart NRKs henvendelser.

Milliardformue

Ifølge Kapital var Tom Hagen i 2018 oppført med en nettoformue på 1,7 milliarder kroner.

Anne-Elisabeth Hagen hadde ifølge skattelistene en formue på 171. 990 kroner, og en inntekt på 272.995 kroner i 2018.

Det er Tom Hagens aksjeandel på 70 prosent i Elkraft som utgjør den største delen av formuen, ifølge Kapital. Elkraft ble grunnlagt i 1992.

– Hvis en ektefelle har etablert en virksomhet under ekteskapet og verdien av virksomheten har steget frem til et samlivsbrudd, vil det være verdien på tidspunktet for samlivsbruddet som skal deles likt. Hvis slike verdier gjøres til den enes særeie, uten at den andre ektefellen får noen kompensasjon for det, vil nok det kunne danne grunnlag for et krav om å sette ektepakten til side, forteller arverettsadvokat Randi Bull.

Hun presiserer at all verdiskapning under ekteskapet, enten i form av inntektsgivende arbeid eller arbeid i hjemmet, er likestilt.

– Verdien som er i behold på tidspunktet for bruddet skal uansett deles likt. Lovens regler er nettopp med sikte på å beskytte den av ektefellene som har tatt ansvar for arbeid i hjemmet og omsorg for barn, sier Bull.

Anne-Elisabeth Hagen satt som styremedlem i flere av ektemannens selskaper, ifølge BizWeb. Syv uker før forsvinningen, 4. september 2018, mistet hun imidlertid den siste styreplassen hun hadde, til fordel for datteren som inntok vervet 5. september.

– Aldri sett maken

Advokat Mette Yvonne Larsen er enige i de øvrige advokatene, og mener Anne-Elisabeth Hagen ville hatt en god sak dersom den kom for retten.

– Hun har bidratt på sin måte ved å være husmor, og ved å ha tatt seg av familien. Her er det store skjevheter.

– Hvordan hadde man gått fram med en slik sak?

– Det hadde vært ved et søksmål, enten å kreve ektepakten satt til side eller kreve vederlag. Da skal avtalen være klart urimelig, og det er det vel ingen tvil om her. Det er så skjevt fordelt at jeg aldri har sett maken, sier Larsen.

John Asland ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo har sagt at han mener det er liten grunn til å tro at hun skulle nå frem med det. Larsen er helt uenig.

– Jeg vet ikke hvor mye han er i retten, men det er bare å gå inn på lovdata det. Det er flere saker med ektepakter som har vært mindre skjeve enn dette som er blitt opphevet, hevder Larsen.