I stedet for å dele teaterstykket inn i tidsavsnitt, lar regissør Martin Lyngbo fortellerrollen gå på omgang. Det er den store forskjellen mellom serie og scene: Mye av historien må gjenfortelles.
I starten fungerer ikke dette så godt, men etter hvert snur det til å bli en god fortellemåte. Gjennom å dele inn i avsnittene WILLIAM, SANA, ISAK og så videre, kan stykket gi små hint om hva som kommer til å skje.
HER ER ALLE DE DANSKE ROLLENE: Fra oppe til venstre: William, Vilde, Eva og Noora. Nede fra venstre: Isak, Chris, Sana og Jonas.
Foto: Aveny-T/NRKSelv om få i publikum trolig lurer på akkurat det, de fleste som ser forestillingen kjenner SKAM godt fra før. Men nettopp da kan små hint av hva som kommer (i senere sesonger også eller i samme historie) gi nye perspektiver til en historie publikum kjenner gjennom måten hintene kommer på. Og da fungerer denne inndelingen fint.
- LES OGSÅ:
Annen stil
Aveny-T har valgt å bruke et ungt ensemble. Noen er underveis i en skuespillerutdanning, andre går fremdeles på videregående. Noe av den største forskjellen fra serien er at gjengen her har et mer barnslig preg over seg.
Den danske Vilde har krøllete hår som hun pynter med blomster og gullskrift på rosa hettegenser, den norske Vilde har en litt mer voksen stil.
VILDE: Danske Vilde har krøllete hår.
Foto: Pernille KaalundStykket har også en tendens til å ville lage komedie i mange av situasjonene. For en fanskare er det kanskje gøy, men det er ikke et grep som er nødvendig.
Russebuss blir skolevogn og «kødder du med meg» til «tager du pis på meg». Det passer.
Kanskje skulle teateret satt det inn i en enda mer dansk setting – slik at når man ser Eva med skolesekk ikke tenker at nå er det tid for fjelltur. Men kanskje er det eksotisk. Det er uansett bare pirk.
- LES OGSÅ:
Fellesskapet
At teaterstykket engasjerer, er det ingen tvil om. Når Noora står opp for Vilde mot William går det et sus gjennom salen.
NOORA: Karla Rosendahl Rasmussen spiller Noora.
Foto: Pernille KaalundDet er hevet over tvil at SKAM-skaperne har truffet en nerve på tvers av generasjoner. Når loserne poserer i kjent stil og musikk fra serien fyller teatersalen, da oppstår noe som serien ikke kan få til: En opplevelse av at dette opplever vi sammen. Og kanskje er det dette som gjør det verdt å lage teater av?
SKAM som teater er isolert sett et unødvendig prosjekt når serien til enhver tid ligger tilgjengelig på nett. Men fellesskapet som teateret gir har en verdi langt ut over dette. Det fellesskapet som oppstår i teateret kan være akkurat det som er med på å fordrive skam.
KJENT PAR: Karla Rosendahl Rasmussen og Jonathan Stahlschmidt som «Noora og William».