NRK Meny
Normal

Anklaget for folkemord i Rwanda: Løslatt etter fire år i norsk varetekt

Eugene Nkuranyabahizi ble anklaget for folkemord i Rwanda og har vært i norsk varetekt i fire år. Onsdag ble han satt fri. Forsvarer Brynjulf Risnes har anmeldt Kripos til Spesialenheten for politisaker.

Eugene Nkuranyabahizi

ET LIV I NORGE: Den nå 44 år gamle mannen møtte på et tidspunkt før fengslingen i 2013, kronprins Haakon under et arrangement i Oslo.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Eugene Nkuranyabahizi kom til Norge fra Rwanda som FN-flyktning i 1999.

Fem år senere fikk Kripos en liste over 15 personer bosatt i Norge, som myndighetene i Rwanda mente var mistenkt for å delta i folkemordene og forfølgelsen av tutsifolket.

Mannen har bodd i Sandnes sammen med kone og barn, til han ble varetektsfengslet i 2013. Myndighetene i Rwanda ville ha ham utlevert, og etter flere rettsrunder mente Justisdepartementet at han kunne utleveres.

I mellomtiden har den norske etterforskningen stått på stedet hvil, mens mannen har blitt holdt i varetekt i påvente av utlevering.

Bakgrunn: Folkemord-siktet utleveres til Rwanda

– Slagside i etterforskningen

POLITI PÅGRIPELSE

ERFAREN: Håvard Aksnes jobbet i en årrekke som taktisk etterforsker i Kripos og var blant annet med på å avsløre Lommemannen. Nå er han pensjonist, men privatetterforsker. Han mener Kripos har opptrådt svært kritikkverdig i folkemordsaken.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Pensjonert Kripos-leder Håvard Aksnes, blant annet kjent som hovedetterforsker på Lommemannen-saken, har vurdert vitnene og bevisene Kripos baserte saken på.

Aksnes er nå privatetterforsker og jobber som foreleser på Politihøgskolen på Kongsvinger.

Hans konklusjon, etter å ha brukt to måneder på å gå gjennom etterforskningen, er at den er svært mangelfull, ifølge magasinet Ny Tid, som omtaler saken torsdag.

I gjennomgangen også NRK har fått se, vurderer Aksnes flere av vitnemålene som svært tvilsomme og med store mangler.

– Etterforskningen fikk en slagside og kom skjevt ut fra starten. Den er ikke objektiv. Man bestemmer seg for en teori og så jobber man ut ifra å skaffe informasjon som passer den teorien. Informasjon som ikke passer blir avvist og bortforklart, sier Aksnes til Ny Tid.

– Det er tre hovedproblemer med etterforskningen: Det ene er at etterforskningen ikke er objektiv. Den har hatt en slagside fra dag én. Kripos har gått i den klassiske bekreftelsesfellen. Hele etterforskningen fremstår som mangelfull og uferdig, sier Håvard Aksnes til NRK.

– Det andre er at de ikke har gjort en grundig nok jobb med å undersøke påliteligheten til bevisene og vitnemålene. De har ikke sjekket at dette er korrekt, sier den erfarne Kripos-etterforskeren, som nå er pensjonist.

Kripos tilbakeholdne

Kripos ønsker ikke å kommentere Aksnes' og forsvarer Risnes sine påstander utover å gi bakgrunn for egen etterforskning.

Kripos har i likhet med departementet 23. februar mottatt en lengre rapport utarbeidet av Thune Security på vegne av siktede. Gitt at det pågår en klagebehandling i saken og at forsvarer har anmeldt Kripos til Spesialenheten, er det ikke naturlig for Kripos på nåværende tidspunkt å kommentere saken ytterligere, sier Espen Hanken, nåværende politiadvokat på saken, i en e-post til NRK.

Ifølge Kripos begjærte rwandiske myndigheter siktede utlevert fra Norge for videre straffeforfølgning 26. august 2013. Saken gikk da over i et utleveringsspor.

– På dette tidspunktet var saken under etterforskning, men ble avsluttet etter beslutning av Det nasjonale statsadvokatembetet. Etterforskningen er således ikke ferdigstilt, sier Hanken.

Aksnes: – Vitner ble presset

Saken og etterforskningen inneholder systematisk vitnepåvirkelse, ifølge Håvard Aksnes.

– Vitner som har blitt presset, truet og tvunget til å avgi falsk forklaring. Det framstår som systematisk, altså at det ikke er hvert enkelt vitne som har bestemt seg for å lyve, sier han til NRK.

– Svekket mistanke

Onsdag kveld fikk 44-åringen komme ut av varetekt. Hans forsvarer har anmeldt Kripos til Spesialenheten.

– Det som har skjedd er flere ting: Kripos har i flere omganger fått en god del nytt materiale fra oss. Blant annet om personer som hevder at de har blitt utsatt for press og har gitt falske vitnemål. Det har ført til at Kripos har selv sagt at de mener mistankegrunnlaget er svekket, sier forsvarer Brynjulf Risnes til NRK.

Han har selv fått videoopptak, der flere sentrale vitner i saken sier at de ble presset til å lyve under avhør.

– I desember fant vi at Kripos hadde gjort en grov feil, sier Risnes.

Flere av de sentrale vitnene var også vitner da lokal domstol i Rwanda førte rettssaker kort tid etter folkemordene. Kripos startet sine undersøkelser flere år senere, i 2012 og 2013.

Da hadde vitnene helt andre beskrivelser, ifølge advokaten.

– Det var detaljerte beskrivelser av det som skjedde under folkemordene, hvem som var hvor, hvem som gjorde hva. Og navnet hans dukket ikke opp, en eneste gang. Dette er sentrale bevis, men Kripos hadde aldri fått de oversatt og aldri inkludert det i bevismaterialet, sier Risnes.

– Det er en ganske grov feil fra Kripos sin side. Dette er åpenbart en forsømmelse. Vi mener det er viktig å komme til bunns i hva som faktisk skjedde. Man må også kunne stole på at sentralt bevismateriale blir tatt med i saken, sier Risnes.

Varslet til Riksadvokaten

Risnes har også bedt Riksadvokaten om en gransking av saken på vegne av sin klient.

Saken mot 44-åringen er ikke henlagt. Kripos har satt han fri fra varetekt, og anbefalt at det gjøres flere undersøkelser. Derfor er ikke saken avgjort.

Advokaten gir også en del av æren for at 44-åringen fikk komme ut av fengsel, til Håvard Aksnes.

– Vi har følt i flere år at vi har snakket for døve ører, så vi ville ha en faglig politigjennomgang av dette. Aksnes fikk ganske åpent mandat, sier Risnes.

NRK har sett Aksnes sine notater fra gjennomgangen, der han konkluderer med at politietterforskningen har vært preget av at man hadde bestemt seg på forhånd.

– Han mener bevisene og vitnene spriker i alle retninger, og at det beste man kan si på Kripos sitt bevisgrunnlag, er at det bør gjøres flere undersøkelser, sier Risnes.

– Han mener dette har klare likhetstrekk med Monika-saken og tunnelsynet politiet hadde der.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger