Anisa fikk skåret vekk deler av underlivet som seksåring

Hvert år blir over 3 millioner kvinner kjønnslemlestet. De fleste er under 15 år. Anisa var bare seks.

Anisa

– Kjønnslemlestelse er skjebnen til millioner av kvinner i verden. Det er på tide å snakke høyt om det, sier Anisa.

Foto: Xin Li

En gammel dame med turban kommer inn døra og holder i en veske. Hun gir Anisa et lurt blikk og legger frem barberblader, sprøyter og parfyme klart på et teppe. Synet av barberblader er skremmende.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Jeg trodde kanskje jeg skulle bli drept, sier Anisa med en lav stemme.

6. februar marker FN den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse av kvinner.

Mer enn 200 millioner kvinner i verden er kjønnslemlestet.

Anisa Salad (20) er en av disse.

For fjorten år siden fikk hun skåret vekk deler av underlivet mot sin vilje.

Konsekvensene må hun leve med hele livet.

Hvert år blir over 3 millioner kvinner kjønnslemlestet, ifølge WHO. Majoriteten av disse er under 15 år.

Anisa var seks.

«Stor jente»

Hun bodde den gangen i Somalia med bestemoren sin, og hun bruker selv ordet «omskåret».

– Alle jentene i nabolaget var blitt omskåret. Bestemor sa det var min tur snart.

Naboene hadde begynt å spørre om når Anisa endelig skulle omskjæres. Bestemoren ga etter presset, og tenkte at tiden var inne.

– Hun fortalte meg at den lille «haramdelen» min skulle kuttes vekk, og at jeg endelig skulle bli en stor jente.

Den gangen tenkte hun ikke mye på det. Anisa var tross alt et barn.

– Det var jo normen. Noe alle jenter på min alder måtte gjennom. Jeg hadde aldri vært vitne til inngrepet før det, så jeg visste ikke hva jeg skulle forvente.

Men hun hadde gledet seg til å bli en del av jentene. Til å endelig bli en «stor jente».

– Alle jentene i nabolaget og i koranskolen skrøt over at de var omskåret. Jeg gledet meg litt til å bli en del av dem, til å føle meg som en del av «gjengen».

– Du er halal nå

Dagen kom omsider.

Den gamle damen i turban legger frem utstyret sitt på et teppe. Bestemor ber henne om å sette seg ned.

Det som skjer etter det, er noe Anisa helst vil glemme helt. Noe hun i lang tid har prøvd å fortrenge. Men i dag ønsker hun å bruke opplevelsen til sin styrke.

– Dette er skjebnen til millioner av kvinner i verden. Det er på tide å snakke høyt om det, sier hun bestemt.

To kvinner holder Anisa nede. En annen holder ned hodet. Den gamle damen sprøyter henne nedentil, for å lokalbedøve henne.

Anisa tar en pause og ser tomt ut i lufta. Hun prøver å holde tilbake tårene.

Anisas hender

– Dagen jeg ble omskåret var den verste dagen i livet mitt. Det er ikke noe jeg hadde ønsket selv min verste fiende, sier Anisa.

Foto: Xin Li

– Mange barn får en bamse eller noe å klemme på når de får sprøyter eller går gjennom andre inngrep. Jeg hadde ingenting.

Hun ble derfor nødt til å se på inngrepet.

Den gamle damen tar frem barberbladet og begynner å kutte. I klitoris og kjønnslepper. Anisa skriker og hyler. Hun ber dem om å stoppe, men det er til ingen nytte.

Etter noen minutter, som føles som en evighet, er damen omsider ferdig.

Hun tar frem Anisas avkuttete kjønnsdeler og vifter dem i luften.

– Gratulerer. Du er «halal» nå.

Ingen rot i islam

Kjønnslemlestelse av kvinner, eller kvinnelig omskjæring, er en praksis som er utbredt i store deler av Afrika, og i deler av Midtøsten og Asia.

I Somalia, hvor Anisa opprinnelig er fra, er 98 prosent av alle kvinner over 15 år kjønnslemlestet. Landet har dermed verdens høyeste forekomst.

Inngrepet blir ofte kalt «sunnah», islamsk tradisjon. Men den har ingen rot i islam.

Det er viktig å skille mellom kultur og religion, forteller Anisa.

– Når folk sier at dette er en islamsk tradisjon, er det med på å sette islam i dårlig lys. Det er også med på å forsterke bildet av at muslimske kvinner er undertrykt.

Anisa ser ut mot solnedgangen

– Mens jeg står her og snakker er det sikkert hundrevis av jenter som blir holdt nede og skriker på måten jeg skrek på. Dette er realiteten for millioner av kvinner, sier Anisa.

Foto: Xin Li

For denne tradisjonen har røtter mye lenger tilbake i tid enn islam. Den mest omfattende formen for kjønnslemlesting, infibulasjon, blir ofte kalt «fir'oni» på somalisk folkemunne. Direkte oversatt «faraoisk».

– Hvordan kan de da påstå at det er et religiøst inngrep? spør Anisa.

Sårene som ikke gror

Etter inngrepet fikk Anisa servert god mat i flere dager. Hun beskriver det nesten som en feiring.

Men Anisa måtte ligge i to uker med begge beina bundet sammen i et tau. Det gjorde vondt å gå og tisse.

– Jeg trodde det var et sår som skulle heles helt. Som et skrubbsår.

Men det hun ikke visste den gangen var at hun mistet en del av seg selv hun aldri kom til å få tilbake.

– Selv om de fysiske sårene har grodd, føler jeg fortsatt den indre smerten. Ingen fortalte meg at jeg som 20-åring ville minnes smertene fra den dagen.

Koronapandemien kan viske tiår med fremskritt

68 millioner jenter risikerer å bli kjønnslemlestet før 2030, ifølge FN.

Men dette var før covid-19.

Etter at koronapandemien inntraff, risikerer ytterligere 2 millioner jenter å bli kjønnslemlestet.

Bare i 2021 risikerer 4.16 millioner jenter å bli kjønnslemlestet. Det tilsvarer over 11.000 jenter om dagen, og nesten 500 i timen.

– Når jenter blir tatt ut av skolen som følge av «lockdown» er de mer sårbare for alvorlige overgrep, slik som kjønnslemlestelse, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

– Ved sosial nedstengning ser vi at det i noen land blir en «god» anledning til å utføre inngrepene, mens det er tid til at såret gror siden jentene er hjemme.

I en tid med vanskelig økonomi blir det også ekstra viktig for dem som utfører dette å faktisk fortsette, forteller Partapuoli.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge

– Under pandemien frykter vi at tallet på kjønnslemlestede kvinner øker, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

Foto: Astrid Hexeberg/Plan International Norge

Og helsetilbudene har naturlig nok også blitt omprioritert til bekjempelse av pandemien.

– Fokuset på pandemien har tatt vekk fokuset på jenters helse og rettigheter. Vi har erfaring fra andre kriser, og ser at alvorlige overgrep mot kvinner som seksualisert vold, barneekteskap, kjønnslemlestelse og tenåringsgraviditet øker i slike tider.

Det er viktig at man ikke glemmer kvinner og jenters rettigheter midt i denne krisen, sier Partapuoli.

– Kjønnslemlestelse er et alvorlig inngrep som har følger livet ut. Grunnet koronakrisen står vi nå i fare for å viske ut tiår med fremskritt.

– Kjønnslemlestelse ødelegger liv

Anisa har tilgitt bestemoren. Damene som holdt henne nede under inngrepet. Og kvinnen som utførte det. For sin egen sjelero.

– Kjønnslemlestelse er noe som har pågått i mange, mange generasjoner. I de landene gjøres det av uvitenhet.

Anisa

– Jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på meg, men at de blir bevisste på tematikken, slik at ingen flere unge jenter går gjennom det jeg gjorde, sier Anisa.

Foto: Xin Li

For selv om hun en gang trodde på at hun ble omskåret fordi det var for hennes beste, er hun i dag klar over at det ikke er tilfellet.

– Det handler om å kontrollere en kvinnes kropp og hennes seksualitet. Man gjør det ikke fordi det er best for kvinnen. Man gjør det fordi man tror det er det som er best for mannen.

Anisa har aldri åpnet opp om temaet før nå. Ikke til venner. Ikke til lærere. Ikke engang til sin egen fastlege.

– Det er mange som ikke vet hva kjønnslemlestelse er. Jeg orker ikke å forklare folk og gjenoppleve den dagen gang på gang.

Hun etterlyser mer snakk om kjønnslemlestelse i det offentlige rom.

Tall fra 2013 viser at om lag 17.300 kvinner i Norge er kjønnslemlestet. Alle ble det før de kom til Norge.

– Disse kvinnene må vite at de ikke er alene. Men om man ønsker en forandring må man være villig til å snakke åpent om problemet først.

Kjønnslemlestelse ødelegger liv, forteller Anisa.

– Dette er en kamp alle som bryr seg om barn og kvinners rettigheter må ta på alvor. Ikke for meg. Ikke for et par tusen kvinner i Norge. Men for flere millioner jenter som blir utsatt for dette hvert eneste år.

NRK har vært i kontakt med moren til Anisa, som på det tidspunktet ikke befant seg i Somalia. Hun forteller at hun ble svært lei seg og opprørt da hun fikk vite hva som hadde skjedd datteren. Hun tar sterkt avstand fra kjønnslemlestelse.

Les mer: Kjønnslemlestelse i Somalia: Med barberblad skjærer hun i jenters underliv

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger