Demokratileder anerkjenner ikke rohingyaene som en etnisk folkegruppe

Verken regjeringen eller store deler av opposisjonen i Myanmar ønsker å gi det utstøtte Rohingya-folket statsborgerskap. Det er ikke opp til Norge å blande seg inn i statsborgerskapsspørsmålet i Myanmar, mener Utenriksdepartementet.

Demokratiforkjemperen Min Ko Naing er for første gang på besøk i Norge.

VIDEO: Se intervjuet med demokratiforkjemper Min Ko Naing i Urix

Regjeringen i Myanmar anser Rohingya-folket for å være ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og vil derfor ikke gi dem statsborgerskap.

Rohingyaene har sett til opposisjonen i håp om å få hjelp, men det har vært liten politisk støtte fra den kanten.

Min Ko Naing

Min Ko Naing spilte en sentral rolle i demokratiopprøret i Myanmar, tidligere kjent som Burma, i 1988.

Foto: Su Thet Mon / NRK

Under et folkemøte som ble holdt til ære for demokratiforkjemper Min Ko Naing på Litteraturhuset i Oslo på søndag, oppfordret den tidligere studentlederen til samhold på tvers av etniske folkegrupper i hjemlandet.

– Vi er på vei mot lysere tider, men det krever samarbeid og et reelt ønske om fred, sa Min Ko Naing til et publikum som besto av myanmarer av ulike etniske grupper som blant annet Mon, Kachin og Karen.

– Du snakket om etnisk samhold for å bygge opp et samlet Myanmar. Regner du rohingyaene som en etnisk folkegruppe i Myanmar?

– Min mening er at de ikke kan regnes som en etnisk folkegruppe i Myanmar, sier Min Ko Naing til NRK.no etter folkemøtet på søndag.

– Historien må avgjøre

Min Ko Naing understreker flere ganger at han «ikke er i mot muslimer eller islam».

– Alle folkegrupper har rett til å kalle seg selv og identifisere seg selv slik som de ønsker. Men slik som de har rett til å definere seg selv om en folkegruppe i Myanmar, må vi også ha retten til å være uenig.

– Vi trenger en nøye gjennomgåelse av den historiske bakgrunnen for å avgjøre hvem som har rett. Vi må la historien ligge til grunn for en eventuell løsning, sier han.

– Vi kan ikke skjære alle under en kam. Det er folk som har bodd lenge i landet og fortjener statsborgerskap, men det er også nye folk som har kommet over grensen fra Bangladesh. Alle kan ikke få statsborgerrettigheter. Er man en flyktning, så får man rettigheter som flyktning. Dette er ikke unikt for Myanmar, slik er det i alle land, sier Min Ko Naing.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Rohingya-flyktninger nektet inngang til Bangladesh

Rohingya-flyktninger er også uønsket i Bangladesh og har flere ganger blitt nektet inngang til landet

Foto: ANDREW BIRAJ / Reuters

Viktigst å unngå mer vold

Min Ko Naing mener det som skjer i Rakhine-staten ikke er et spørsmål om rase eller en religiøs konflikt, men en komplisert situasjon som har ulike aspekter.

– Verken Rakhine-folket eller Rohingya-folket har tiltro til rettsvesenet. De tror ikke at myndighetene vil håndheve loven på en rettferdig måte, derfor tar de hevn på egen hånd.

Oddny Gumaer

Oddny Gumaer fra Partners Norge mener norske myndigheter må legge større press på regjeringen i Myanmar.

Foto: Su Thet Mon / NRK

– Det viktigste er å forhindre at konflikten blir hauset opp til en rase eller religiøs konflikt mellom buddhister og muslimer. Vi må beskytte hverandre og unngå mer vold, sier Min Ko Naing.

Aung San Suu Kyi har også tidligere sagt til NRK at hun ønsker å skape trygghet for den muslimske minoriteten, men ikke nødvendigvis gi dem statsborgerskap.

– Det må utredes om rohingyaene skal ha statsborgerskap eller ikke. Men det viktigste er at de skal ha det trygt, sa Aung San Suu Kyi til NRK i november 2012.

– Norge må legge større press på Myanmar

Oddny Gumaer fra organisasjonen Partners Norge mener norske myndigheter bør legge større press på president Thein Sein når han kommer på statsbesøk til Norge i slutten av februar.

– Først og fremst må Norge kreve at myndighetene i Myanmar tillater at utenlandske hjelpeorganisasjoner går inn og redder liv i området. De humanitære behovene er så store og vil bare bli verre når regntiden starter, sier Gumaer til NRK.no.

Gumaer har reist rundt i Rakhine-staten for å dokumentere skjebnene til Rohingya-folket som føler seg forfulgt og undertrykt.

– De må få rettigheter på lik linje som alle andre etniske folkegrupper. Norge har opparbeidet seg en god nok relasjon med myanmarske myndigheter at vi har tyngde bak våre anbefalinger, sier Gumaer.

Hun mener den landsiktige planen må være at myanmarske myndighetene tillater at Rohingya-folket får tilbake statsborgerskapet sitt.

UD: – Det er ikke opp til Norge

Kommunikasjonsrådgiver for Utenriksdepartementet, Svein Michelsen bekrefter at utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jens Stoltenberg skal ta opp situasjonen i Rakhine-staten under statsbesøket til Myanmarsk president Thein Sein senere i februar.

– Hva er det Norge konkret ønsker diskutere på dette møtet?

– Utenriksministeren ønsker mer informasjon om hvordan myndighetene i landet har tenkt å løse denne konflikten, sier Svein Michelsen til NRK.no.

– Norske myndigheter kommer til å gi beskjed om at myanmarske myndigheter har et ansvar for alle som oppholder seg i Myanmar. Alle minoriteter i landet skal ha samme rettighetsvern som alle andre borgere. De skal kunne leve i regionen uten fare for vold og overgrep, sier Michelsen.

– Hvordan stiller Norge seg til spørsmålet om hvorvidt Rohingya-folket skal få status som et etnisk folkeslag og få innvilget statsborgerskap i landet?

– Det er ikke opp til norske myndigheter å ha formening om hvorvidt en folkegruppe bør få innvilget statsborgerskap i Myanmar. Det er opp til myanmarske myndigheter å avgjøre, sier Michelsen.

- Vårt budskap til president Thein Sein vil være at Myanmar har forpliktelser for å gi humanitære beskyttelse og trygghet til alle som befinner seg i landet, sier Michelsen.

Myanmars president Thein Sein skal blant annet møte kong Harald og ha møter med myndigheter og næringsliv når han kommer til Norge på offisielt statsbesøk 25. – 28- februar.