Anundsen: – Ser ingen grunn til å beklage

– Jeg ser ikke noen grunn til å beklage en beslutning som ble tatt, men det er klart at vi tar lærdom av alt vi holder på med. Det at vi nå har gjort om dette, og nå skal behandle søknaden i Norge, betyr at vi har tatt lærdom og at vi gjør ting annerledes framover, sier Frp-statsråden til NRK tirsdag ettermiddag.

For under ett døgn siden kunngjorde Justisdepartementet at de snur i saken om kamptolken Faizullah Muradi. Tolken, som for én uke siden ble kastet ut av Norge og sendt til Italia, skal likevel få sin asylsøknad behandlet her i landet.

• Les også: Justisdepartementet instruerer UDI i tolkesaken

– Vi mente at det var en helt ordinær sak

Som NRK kunne fortelle tidligere i dag har Justisdepartementet kjent til saken siden 20. desember i fjor. I slutten av mars tok Anundsen selv avgjørelsen om at de ikke skulle gripe inn overfor UDI. Han støttet dermed UDIs beslutning om at Muradi på grunn av Dublin-avtalen skulle sendes til Italia siden det var det første europeiske landet han kom til som asylsøker.

– Vi mente at det var en helt ordinær Dublin-sak, og behandlet den deretter. Nå har vi endret rutinene slik at alle disse afghanske tolkene som søker asyl skal få behandlet sine søknader i Norge, og det er det som er det viktige, sier Anundsen.

Men på spørsmål om hvorfor de nå har snudd, går Anundsen fra å kalle det en «ordinær Dublin-sak», til å omtale det som en «veldig spesiell sak».

– For det første har vi hatt en gjennomgang av alle slike saker, hvor vi nå mener at vi bør behandle alle asylsøknader fra våre tolker i Norge. Og vi har lagt om rutinene slik at det blir tilfelle. Det hører også med til historien at dette var en veldig spesiell sak. Det var den første tolkesaken som har blitt behandlet etter Dublin-ordningen, sier justisministeren.

• Les også: Derfor ble Faizullah kamptolk for de norske styrkene i Afghanistan

– Fordel at vi nå endrer praksis

Muradis advokat, støttespillere og opposisjonen på Stortinget har hele tiden ment at 22-åringen aldri burde blitt behandlet som en ordinær «dubliner», selv om han oppholdt seg to år i Italia før han kom til Norge. Et sentralt argument har vært at den rødgrønne regjeringen i 2012 innførte en spesialordning om at tolker og andre lokale som har jobbet for det norske Forsvaret i Afghanistan kan søke om asyl direkte fra hjemlandet. I fjor fikk 21 av de om lag 110 som søkte opphold.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Samtlige var tolker. Mange av dem hadde i likhet med Muradi fått våpentrening og deltatt i kamp side om side med de norske soldatene. Opposisjonen har også vist til at Dublin-avtalen ikke forplikter Norge til å sende asylsøkere tilbake til det første landet de kom til. Dersom såkalt «særlige grunner» er til stede, kan Norge fritt velge å behandle asylsøknaden her til lands.

• Les også: Mener Norge har et moralsk ansvar

Justisdepartementets helomvending kom etter at statsminister Erna Solberg (H) sist onsdag beordret en ny vurdering av saken. På spørsmål om hvordan det føles å bli instruert av sin egen statsminister, svarer Anundsen slik:

– Vi har hatt en gjennomgang etter at statsministeren har bedt oss foreta en gjennomgang, og den gjennomgangen har resultert i at vi har endret framtidig praksis. Det synes vi er en fordel. Det er en stor fordel at vi har en politisk organisasjon som er lærende.

Avviser ytre press

Ifølge opposisjonen på Stortinget hersker det ingen tvil om at politisk press, massiv medieomtale og folkelig engasjement tvang regjeringen i kne i denne saken.

Anundsen avviser at mediepresset var utslagsgivende.

– Det er veldig vanskelig for et forvaltingsorgan å kommentere enkeltsaker i media Det vi har gjort nå, har vi gjort rutinemessig og generelt, og det vil gjelde generelt for framtidige saker, sier han.

– SV mener det truer asylsøkeres rettssikkerhet at saken må opp i media før dere snur. Hva svarer du til det?

– Dette har ingenting med det å gjøre. Dette er én konkret sak, om én person, som har hatt et ansettelsesforhold for norske styrker i Afghanistan. Og det har vært en sak knyttet til Dublin-forordningen. Dette handler om saksbehandlingsmåten, og den vil bli annerledes i framtiden. Dette får ingen betydning for behandlingen av selve asylsøknaden, den blir behandlet i Norge.