Ambulansene kommer ikke raskt nok frem

Over hele landet bruker ambulanser mer tid enn anbefalt under utrykning, viser nye tall fra Helsedirektoratet. Arne Emil Iversen måtte selv kjøre naboen til sykehuset da ambulansen ikke kom.

Arne Emil Iversen i brun skinnjakke står foran bil og garasje

KJØRTE SELV: Ambulansen var opptatt, så Arne Emil Iversen brukte sin egen bil da naboen måtte på sykehus. Han er kritisk til beredskapen i Sortland.

Foto: Gisle Forland / NRK

En dag Arne Emil Iversen var ute og gikk i nabolaget i Sortland, trengte naboen plutselig legehjelp.

Han ringte 113, men de hadde ingen ambulanse inne. Dermed ble Iversen spurt om han selv kunne kjøre naboen.

– Når dere spør, skal jeg selvfølgelig gjøre det, svarte jeg. Men jeg understreket at dette var deres ansvar, ikke mitt. Og jeg tenkte en del i etterkant. Hva om han hadde fått hjertestans på vei til sykehuset?

Nye tall for 2017 fra Helsedirektoratet viser at dette kunne skjedd flere steder.

I de aller fleste kommuner i landet kommer ikke ambulansen innen de veiledende tidsfristene som er satt til 12 minutter i tettbygde strøk – det vil si tettsteder med en sammenhengende bebyggelse på minst 10.000 innbyggere – og 25 minutter i grisgrendte områder.

  • Sjekk hvor lang tid ambulansen bruker i din kommune nederst i saken.

Kommer ikke når den skal

Blant tettstedene er det bare Lørenskog som har nådd målet. Der er 90 prosent av ambulansene på plass innen 12 minutter etter at AMK har mottatt et akuttanrop.

I grisgrendte strøk oppfyller 51 kommuner responstiden. Båtsfjord i Finnmark er på topp, men det er store sprik.

Verst er det i Loppa i Finnmark. Der er 90 prosent av ambulansene på plass innen det er gått 83,2 minutter, langt over den veiledende grensen på 25 minutter.

En svakhet med tallene er at kommuner med flere enn 10.000 innbyggere regnes som tettsted, selv om deler av kommunen er grisgrendt. Dermed kommer en del kommuner dårlig ut.

Helsearbeidere slår likevel alarm.

Ambulansesjåfør Yngve Jakobsen i ambulanseklær foran gul ambulanse

Yngve Jakobsen i Sortland møter ofte frustrerte pårørende.

Foto: Gisle Forland / NRK

– Dette holder ikke

– Vi møter ofte fortvilte pårørende. De har ventet altfor lenge på ambulansen og lar frustrasjonen gå ut over oss, sier Yngve Jakobsen i Sortland.

Han er tillitsvalgt i ambulansetjenesten i kommunen, og mener beredskapen burde vært bedre.

Ambulanseforbundet i Delta får flere bekymringsmeldinger, blant annet om at helseforetak kutter i tilbudet i ferietiden. Leder Ola Yttre leser de nye tallene fra Helsedirektoratet, og rister på hodet.

– Dette holder ikke, utviklingen er ikke god, sier han og fremmer et krav:

– Responstiden må lovfestes.

Tall fra SSB viser at det de siste årene er blitt færre ambulanser, samtidig som det blir stadig flere oppdrag.

– Dette svekker akuttberedskapen, spesielt i distriktene, sier Yttre.

Også LHL og LHL Hjerneslag vil lovfeste responstiden.

– Det står om livet og helsa til pasienter med hjerneslag, hjertesyke og andre som har behov for øyeblikkelig hjelp, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag.

Bjarne Mydland henger etter armene i treningsapparat i stua

Bjarne Mydland advarer mot å rasjonalisere så mye at det rammer liv og helse. Selv har han overlevd tre infarkt, og har helsa i behold.

Foto: Pål Berg Mortensen / NRK

Tre infarkt på tre år

Bjarne Mydland har hatt tre hjerteinfarkt på tre år, og vet alt om hvor viktig det er at ambulansen kommer i tide.

– Jeg ville trolig overlevd hvis ambulansen hadde kommet senere, men hjertet mitt hadde nok blitt skadet. Hvor mye og hvilke konsekvenser dette ville fått, vet jeg ikke, sier Mydland.

Mydland takker ambulansearbeider Stefan Månsson for at han nå lever et fullverdig liv.

– Jeg er frisk og fungerer normalt. Jeg kan ta del i barnebarnas liv som den bestefaren jeg ønsker å være for dem.

Stefan Månsson og Bjarte Mydland sitter inne i ambulansen

Stefan Månsson har reddet Bjarne Mydland alle tre gangene han har fått hjerteinfarkt.

Foto: Pål Berg Mortensen / NRK

– Må følge med framover

NRK har vært i kontakt med alle landets helseforetak. De mener at akuttberedskapen er god nok, men legger ikke skjul på utfordringene.

Klinikksjef ved prehospital klinikk i Stavanger, Stephen Johan Mikal Sollid, skriver:

«Vi registrerer at belastningen totalt på ambulansetjenesten er økende. Det vil derfor i de kommende årene bli nødvendig å følge kontinuerlig med på belastningen og aktiviteten, slik at vi kan iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde akuttberedskapen og ivareta annen pasienttransport på en god måte.»

Naboen klarte seg

Det gikk heldigvis bra med naboen som Arne Emil Iversen kjørte til sykehus, men Iversen har tatt saken opp med Fylkesmannen.

Han er ikke fornøyd med ambulanseberedskapen i Vesterålen etter at de kuttet fra to til én ambulanse.

Nordlandssykehuset er uenig i at beredskapen er svekket, og sier de har en hvit transportbil som tar oppdragene den ene ambulansen tidligere tok.

– All ære til Iversen som kjørte naboen sin, men jeg synes det er viktig å si at vi ikke kan organisere oss bort fra alle samtidighetskonflikter, sier Harald Stordal, klinikksjef ved prehospital klinikk.

– Noen ganger er dessverre alle våre ressurser opptatt.

Sjekk responstiden i din kommune

I tettbygde strøk skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet i 90 prosent av tilfellene innen det er gått 12 minutter. I grisgrendte strøk er grensen 25 minutter. Se hvor mange minutter det tar i din kommune:

OBS: Kommuner som har en sammenhengende bebyggelse på 10.000 innbyggere eller mer, blir i denne sammenheng betegnet som et tettsted – selv om store deler av kommunen også har grisgrendte strøk. Dette fører til at en god del kommuner kommer dårlig ut.

Det foreligger ikke 2017-tall for alle kommuner. Det skyldes færre enn fem utrykninger i kommunen, eller at kommunene ikke har sendt inn data i rett format til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet endrer kravet til rapportering fra og med neste år for å gjøre oversikten bedre.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger