- Vi er like langt som vi var før tsunamien, sier verneombud ved ambassaden i Bangkok, Trygve Guntvedt.
- IKKE KLAR: Ambassaden i Bangkok er ifølge verneombud Trygve Guntvedt ikke klar for en ny tsunami. Til det har beredskapsarbeidet fra UD vært for dårlig, mener han. (Foto er hentet fra ambassadens hjemmeside)
De ansatte ved ambassaden ble sterkt kritisert for sin innsats i krisearbeidet etter tsunamien i fjor, både av media, men også av de nordmennene som opplevde flodbølgene på kroppen.
Også Reinås-utvalget mente det var mye som kunne vært gjort i krisearbeidet i Thailand som ikke ble gjort, men legger ansvaret for alt dette hos Utenriksdepartementet i Oslo.
- Ikke bedre beredskap
Reinås-utvalgets rapport og den påfølgende Stortingsmelding 37 om tsunamien har ført til at alle norske ambassader og norske myndigheter må gjennomgå sine eksisterende og utarbeide nye beredskapsplaner for krisesituasjoner.
Ambassaden i Bangkok har, som de fleste andre norske ambassader, utarbeidet en slik plan, men denne planen har ikke blitt fulgt opp av Utenriksdepartementet eller samkjørt med de planer Utenriksdepartementet har lagt for beredskap.
UD har heller ikke bedt ambassaden i Bangkok delta i arbeidet med beredskapsplanene for departementet, selv om de ansatte ved ambassaden har gjort seg viktige erfaringer etter arbeidet med flodbølgekatastrofen i fjor.
- Det er ingen som har spurt oss hva vi har erfart i forbindelse med utarbeidelsen av de nye planene, sier Guntvedt.
Dette har ført til at ambassaden ikke har fått særlig bedre beredskap enn i fjor, og at den fremdeles er for dårlig rustet dersom en ny katastrofe skulle skje, forteller han.
- Vi har ikke hatt samkjørte øvelser med Utenriksdepartementet. Vi har hatt våre egne øvelser, men ikke noen reell kriseøvelse, selv om vi føler et ganske stort behov for slike øvelser. Vi føler oss på en måte like langt som før tsunamien. Hvis noe sånt skulle skje igjen vet vi ikke så mye mer om hva vi skal gjøre enn det vi gjorde før andre juledag i fjor.
- Ingen planer for arbeidet
Guntvedtmener det er UD som må ta ansvaret for at beredksapen ikke er bedre nå enn før tsunamien, og han stiller seg også tvilende til om den overordnede beredskapsplanen UD skal utarbeide ivaretar de oppgavene som møter de som arbeider i kriseområdene.
- Etter tsunamien opplevde vi at vi ikke hadde noen operativ beredskapsplan. I praksis skulle vi etablere et konsulat ute i felten over natta hvor alle konsulære tjenester skulle gjøres. Dette hadde vi ingenting av, og vi har vanskelig for å se at slike operative ting er med i de planene som foreligger i UD, sier han.
Dårlig oppfølging av ansatte
Også for de ansatte ved ambassaden, som opplevde situasjonen i de rammede områdene i Thailand i tiden rett etter at flodbølgene skylte inn over land, har oppfølgingen fra norske myndigheter vært dårlig, mener Guntvedt.
- Etter januar har det ikke vært systematisk oppfølging av staben fra norske myndigheter. Enkelte har fått individuell oppfølging, men det er som sagt på individuell basis. Den tailandske staben har ikke fått noe oppfølging i det hele tatt. Dette vitner om en dårlig personaloppfølging fra UDs side, og vi kan bare håpe at det blir bedre enn det har vært.
REINÅS-UTVALGETS MANGEL-LISTE
- • Samlet beredskap for store kriser -
- • Trent personell -
- • Bemanning og forsvarlig personalhåndtering -
- • Planer for håndtering av henvendelser og telefontjeneste til å motta mange henvendelser -
- • Informasjonshåndtering til pårørende via et støttesenter -
- • Verktøy for å registrere savnede -
- • Samarbeid med reiselivsbransjen, forsikringsbransjen, Sjømmanskirken og de frivillige organisasjonene -
- • Tilstrekkelig teknisk utstyr og teknologiforståelse i ledelsen -
- • Oversikt over nordmenne reisevaner -
- • Egne beredskapsplaner og oversikt over lokale beredskapsplaner -
- • Personell som var trent til å håndtere katastrofer -
- • Moderne bærbart datautstyr -
- • Verktøy til å regeristrere savnede -
- • God nok bemanning -
- • Tilstrekkelig tilsyn med beredskapsplaner i andre departement, politidirektoratet og i Kripos -
- • Beredskapsplaner for katastrofer i utlandet -
- • Planer for mottak på flyplassene -
- • Samlet beredskapsplan for alle norske helseressurser -
REINÅS-UTVALGETS KRAV
- • en strategisk ledelse som skal ivareta den politiske og strategiske ledelsen av krisehåndteringsarbeidet. Det strategiske ansvaret plasseres hos en gruppe bestående av utenriksråden og departementsrådene i Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som kjerne. -
- • en operativ ledelse som legges til politidirektøren som øverste ansvarlig. En operativ leder under politidirektøren har ansvar for planverket og for å lede det operative arbeidet fra Norge. -
- • en utrykningsenhet for ledelse i katastrofeområdet. -
- • utenriksstasjonene som har ansvaret for krisehåndtering inntil utrykningsenheten er på plass. Deretter har de en støttefunksjon for utrykningsenheten i tillegg til sine konsulære tjenester og andre myndighetsoppgaver. -
STORTINGSMELDING 37 OM TSUAMIEN
- I etterkant av Reinås-utvalgets evaluering av krisearbeidet etter flodbølgene i Sør-Asia, la regjeringen fram en stortingsmelding som fortalte hvordan myndighetens skulle organisere sitt krisearbeid. Dette er hovedpunktene for de ulike instansene som vil være involvert i arbeidet: -
- • Utenriksstasjonene vil ha jevnlige kriseøvelser og gjennomgå sine interne vaktordninger. -
- • I en krisesituasjon skal lederen ved utenriksstasjonen umiddelbart etablere en lokal krisestab. -
- • Samarbeidet med norske frivillige organisasjoner skal styrkes. -
- • Det er etablert en ordning hvor UD raskt kan forsterke utenriksstasjoner med medarbeidere med særlig erfaring i krisehåndtering og med teknisk utstyr og kompetanse. -
- • En egen krisestab skal etableres. Denne skal opprette kontakt med andre aktører som vil være av betydning for håndteringen av krisen, både for å informere disse om utviklingen og for å koordinere innsatsen på operativt nivå. -
- • UDs ordning med hvilende vakt om natten endres til våken vakt. -
- • UD skal få til tettere samarbeid med frivillige organisasjoner og reiselivs- og forsikringsbransjene. -
- • Det skal utarbeides bedre varslingsordninger for nordmenn i kriseområder. -
- • Krisekoordineringen skal styrkes ved opprettelsen av Regjeringens kriseråd som skal kalles inn i krisesituasjoner. -
- • Regjeringen skal ha ansvar for presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet for krisesituasjonen. -
- • Det skal etableres en ny krisestøtteenhet, som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd. -