Alt om Baneheia-saken: Dette skjer videre

Tirsdag ble Baneheia-dømte Viggo Kristiansen løslatt fra fengsel etter nesten 21 år.

Faren hentet Kristiansen i fengselet. De to kjørte umiddelbart mot Kristiansand, der det er ventet at Kristiansen vil bo i tiden fremover.

Men: Løslatelsen er ikke slutten for en av de mest omtalte krimsakene i nyere norsk historie.

Her er det du må vite om Baneheia-saken og hva som skjer videre.

Hva skjedde i Baneheia?

19. mai i år 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen meldt savnet. De to jentene på åtte og ti år hadde vært og badet ved tjernet «Stampa», et populært badeområde utenfor Kristiansand sentrum.

De to jentene ble sist sett 18.50. Etter at de ikke kom hjem, ble det satt i gang et omfattende søk. Først på kvelden to dager senere ble de to jentene funnet, delvis dekket av granbar, et stykke vest for tjernet.

Stine Sofies pappa passerte rundt 35 meter fra der de ble funnet da han lette etter datteren. Han hadde ikke mulighet til å få øye på åstedet, som ligger svært øde og lite tilgjengelig, ifølge Dagbladet.

Pågripelsen

Det ble satt i gang en enormt stor etterforskning etter drapene. Politiet slet likevel lenge med å komme videre.

Først 13. september ble kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet, siktet for drapene på de to jentene.

Begge bodde i området og var godt kjent i Baneheia. I løpet av etterforskningen innrømmet Kristiansen å ha forgrepet seg på en annen, ung jente tidligere.

Men Kristiansen nektet for at han hadde noe som helst med Baneheia-saken å gjøre. Det samme gjorde Jan Helge Andersen.

Andersen snudde imidlertid da han ble forelagt DNA-bevis. Han sa da at de to kameratene hadde drept en jente hver. Han sa også at det var Viggo Kristiansen som hadde vært den dominerende kraften bak ugjerningene.

Senere har det kommet frem at denne teorien først ble lansert av politiets avhørsleder.

Er det usikkert hvem som gjorde det?

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid. Andersen ble dømt til 19 år i fengsel. Begge anket, men fikk ikke saken opp i Høyesterett.

Kristiansen forsøkte siden å få saken gjenopptatt en rekke ganger. Først i februar i år fikk han ja, av en delt Gjenopptakelseskommisjon.

«Selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet», skrev kommisjonen.

Flertallet pekte særlig på tre hovedpunkter:

• Bevisverdien til Andersens forklaring var svekket. Kommisjonen pekte på at Andersens motiv for å trekke Kristiansen inn i saken kan ha vært at han ville «distansere noe fra saken, minimalisere egen rolle, og derved få mildere straff». De slår også fast at Andersen løy i de første avhørene.
• Bevisverdien til DNA-beviset som felte Kristiansen ble det viktigste. Kommisjonen mener verdien av DNA-bevis var vesentlig endret, og at det måtte tolkes «tilnærmet nøytralt» for å kunne si om det var en eller to gjerningspersoner.
• Mobilbeviset ble også gitt større vekt. Beviset går kort fortalt ut på at Kristiansen sendte og mottok SMS-er som ble registrert på en annen basestasjon enn den som dekker åstedet. Et flertall i kommisjonen kom til at dette, isolert sett, allerede i 2001 «pekte klart i retning» av at Kristiansen ikke var på åstedet under ugjerningen.

Etter gjenåpningen begjærte Kristiansen seg løslatt for første gang.

Hva er gjenopptakelseskommisjonen?

Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om noen som er dømt skal få behandlet sin sak på ny av retten.

Kommisjonen skal være uavhengig av politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Til og med desember i fjor har kommisjonen gjenåpnet 351 saker.

Blant de viktigste grunnene for å gjenoppta en sak er:

• Det er funnet nye bevis eller nye omstendigheter som kan føre til frifinnelse eller gi mildere straff.
• Det finnes særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig og tungtveiende hensyn som taler for at skyldspørsmålet blir prøvd på ny.

Hvor står den nye etterforskningen?

Etter at saken mot Viggo Kristiansen ble gjenopptatt, ble etterforskningen overført fra Agder statsadvokatembeter til statsadvokaten i Oslo. Den siste tiden har en gruppe etterforskere fra Oslo politidistrikt sett på saken på nytt.

Statsadvokat Andreas Schei, som sammen med en kollega har ansvaret for den videre behandlingen, har tidligere sagt at det kan være aktuelt med nye avhør, tekniske undersøkelser og gjennomgang av DNA-bevis.

Jan Helge Andersens advokat Svein Holden har sagt at hans klient er villig til å gå i nye avhør. Tirsdag ble det også klart at Viggo Kristiansen sier ja til å avgi nye DNA-prøver til politiet.

Statsadvokaten sa mandag at den nye etterforskningen har tatt lengre tid enn forventet, og at det fortsatt er måneder før den er avsluttet. Det er noe av grunnen til at statsadvokaten snudde, og ba om at Kristiansen løslates.

Kan Viggo Kristiansen bli dømt på nytt?

Det korte svaret er ja.

Når Oslo politidistrikt er ferdig med sin etterforskning, skal statsadvokaten sende en innstilling til Riksadvokaten. Enten kan de si at det bør bli ny rettssak, eller at Kristian bør frifinnes uten at det blir en full rettssak, med vitner og fremlegging av bevis.

Hvis det blir en ny rettssak, vil Kristiansen igjen måtte møte som tiltalt i retten. Deretter blir det opp til påtalemyndigheten å legge fram bevis for at Kristiansen er skyldig. I så fall er det ventet at de vil måtte vekte betydningen av bevisene, som DNA, på en annen måte.

Kan Viggo Kristiansen bli fengslet på nytt?

John Christian Elden, en av Norges fremste eksperter på strafferett, sier det verste utfallet for Kristiansen av gjenåpningsprosessen, er at han blir kjent skyldig igjen og dømmes til 21 års fengsel eller forvaring.

Men: Han kan ikke straffes på nytt for det han allerede er dømt for. Kristiansen hadde to-tre måneder igjen av straffen da han ble løslatt fra fengsel.

Elden mener derfor det veldig lite sannsynlig at Kristiansen må tilbake i fengsel, fordi han allerede har sonet ferdig nesten hele straffen.

Elden mener også at statsadvokaten ved å løslate Kristiansen nå, i praksis sier det ikke er sterk nok gjentakelsesfare til å idømme forvaring på nytt. Elden har ingen rolle i saken.

Hva skjer med Jan Helge Andersen?

Jan Helge har sonet ferdig sin dom på 19 års fengsel, og er i dag en fri mann. Dersom Kristiansen skulle bli frifunnet, mener hans forsvarer Arvid Sjødin det er mulig at saken mot Jan Helge Andersen gjenopptas.

– Dersom påtalemyndigheten går for domfellelse i saken mot Kristiansen så utelukker det naturligvis sak mot Andersen. Og hvis påtalemyndigheten går inn for frifinnelse av Kristiansen, så gir uansett ikke bevisene i saken grunnlag for tiltale mot Andersen. Jeg er derfor sikker på at det ikke blir reist ny sak mot Andersen uavhengig av hvilket resultat det blir i Kristiansens sak, sier Svein Holden, advokat for Jan Helge Andersen.

Andersen ble dømt for drapet på en av jentene. Han fikk to års strafferabatt for å ha forklart seg i saken. Elden påpeker at straffen ikke kan forlenges uten at det bes om gjenåpning av saken. Han har liten tro på at det vil skje.

– Derimot kan det tas ut tiltale mot han for ett drap til, og i så fall kan han få inntil 2 års tilleggsstraff opp mot lovens maksimum på 21 år. Men det forutsetter at retten ikke bare er i tvil om Viggo Kristiansens straffskyld, men at de anser det sikkert at Andersen er skyldig, sier Elden.

Hvordan reagerer de pårørende?

De etterlatte etter de to jentene på Baneheia har reagert med sjokk på nyheten om at Kristiansen løslates. Deres bistandsadvokat har bedt om at Viggo Kristiansen fåret besøksforbud mot de etterlatte. Det har Oslo politidistrikt sagt ja til.

– Det er en mulighet for at de treffer på hverandre. De fleste av foreldrene bor i Kristiansand, og byen er ikke så veldig stor, sa bistandsadvokat Audun Beckstrøm tirsdag.

De pårørende har også vært bekymret for om oppfølgingen av Kristiansen i etterkant av løslatelsen er god nok.

Hva gjør Viggo nå?

Det er kjent at Kristiansen i den første perioden etter løslatelsen skal bo hos sine foreldre i Kristiansand. Forsvarer Arvid Sjødin sier det ikke lenger er noen grunn til å frykte Kristiansen, og viser blant annet til vurderinger fra fengselspsykologen på Ila.

Forsvareren har sagt at Kristiansen har fått flere jobbtilbud. Han har også sagt at han skal tilbringe sommeren med sin familie og samle krefter til etterforskningen og en eventuell ny rettssak.

For øvrig har Sjødin sagt at Kristiansen nå ønsker ro rundt saken.