NRK Meny
Normal

Alkolås og fartstilpasning kan gi langt færre drepte i trafikken

Nye systemer for førerstøtte kan gi opptil 16 prosent færre drepte og hardt skadede i trafikken, viser ny rapport.

Brannmenn og politi står i veibanen etter en trafikkulykke

DØDSULYKKER: Det nasjonale målet er at det skal være færre enn 500 drepte og hardt skadede i trafikken i 2024. I 2014 var antallet 821.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Dersom bilistene hadde gått med på restriktive systemer og tiltak, kunne det ha fått dramatisk effekt på dødstallene i trafikken, sier forskningsleder Alena Høye ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Hun er blant forskerne bak den ferske rapporten «Førerstøttesystemer - Status og potensial for framtiden», hvor de har vurdert effekten av bilsystemene:

  • Automatisk avstandsregulering med automatisk nødbrems
  • Varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems
  • Feltskiftevarsler/kjørefeltholder
  • Automatisk fartstilpasning (ISA)
  • Alkolås/ruslås

– Drastiske tiltak er de mest effektive

I hvor stor grad disse systemene kan redde liv, avhenger av hvor mange biler som fremover kommer til å ha ett eller flere av dem.

Forskerne konkluderer med at førerstøttesystemene kan gi en nedgang i antall drepte og hardt skadede personer på norske veier med mellom 9 og 16 prosent de neste 20 årene.

Reduksjonen på 9 prosent baserer seg på det forskerne mener er en sannsynlig økning i hvor mange biler som kommer til å ha slike funksjoner, mens nedgangen på 16 prosent fordrer en større utbredelse, som betegnes som mulig, men optimistisk.

– De mest effektfulle tiltakene er også de mest restriktive funksjonene, som kan oppleves som størst inngripen. Det er dessverre derfor ventet en mindre økning av dem, sier Høye.

Venter minst utbredelse av det med størst effekt

For størst effekt på trafikksikkerheten har den strengeste ISA-varianten, tvingende ISA, som gjør at tilførselen av drivstoff strupes dersom man forsøker å kjøre fortere enn fartsgrensen tillater. Det blir rett og slett fysisk umulig å kjøre fortere enn det som er lovlig.

Rapporten fra TØI viser at biler med tvingende ISA gir over 12 prosent færre drepte eller hardt skadede i trafikken.

Likevel anslås det at bare seks prosent av nye biler i 2030 kommer til å ha den funksjonen.

Alkolås eller ruslås i bilen vil ifølge rapporten gi nær 11 prosent færre dødsfall og skader, men det er trolig bare 12 prosent av den norske bilparken som har denne funksjonen i 2030.

Til sammenligning ventes det at hele 90 prosent av nye biler i 2030 kommer til å ha feltskiftevarsler, en funksjon som gir en effekt på 3,5 prosent færre dødsfall eller alvorlige skader.

– Vi vet at høy fart og ruskjøring bidrar til de mest alvorlige ulykkene. ISA og alkolås er blant de mest restriktive og upopulære systemene, men de hadde hatt størst effekt på trafikksikkerheten, sier Høye.

– Burde vært obligatorisk

For å få full effekt av støttesystemene, må de bli obligatoriske, mener hun.

– Så lenge det er på frivillig basis, er virkningen mindre. De som pleier å kjøre over fartsgrensen, er ikke de første som frivillig vil kjøpe en bil som gjør det umulig, sier Høye.

Effekt og ventet utbredelse av førerstøttesystemer

Førerstøttesystem

Biler med dette systemet gir følgende nedgang i drepte og hardt skadede

Ventet utbredelse blant nye biler i 2030

Tvingende ISA

12,1 prosent

6 prosent

Alkolås og ruslås

10,9 prosent

12 prosent

Alkolås

8,3 prosent

20 prosent

Kjørefeltholder

8,1 prosent

60 prosent

Overstyrbar ISA

6,9 prosent

15 prosent

Varslende ISA

5,6 prosent

60 prosent

Feltskiftevarsler

3,5 prosent

90 prosent

Automatisk avstandsregulering med kollisjonsvarsling og atomatisk nødbrems

2,9 prosent

80 prosent

Fotgjenger- og syklistvarsling med blindsonevarsling

0,9 prosent

50 prosent

Fotgjenger- og syklistvarsling

0,8 prosent

70 prosent

Fotgjengervarsling

0,6 prosent

80 prosent

(Kilde: Førerstøttesystemer - Status og potensial for fremtiden, en rapport fra Transportøkonomisk institutt)

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger