Hopp til innhold

Dette kan være årsaken til kraftig metanbyks i lufta over Norge

Mengden av klimagassen metan i atmosfæren over Norge har aldri økt så kraftig i løpet av ett år. Forskerne mistenker at permafrosten tiner.

Permafrost som tiner ved Duvanny Yar.

Permafrosten tiner ved Duvanny Yar i Sibir. Forskerne mistenker dette er blant årsakene til økte metanutslipp i atmosfæren over den nordlige halvkule.

Foto: Javier Auris

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Det finnes to målestasjoner i Norge som måler klimagasser i atmosfæren. En på Svalbard og en i Agder. Målingene derfra er del av en global overvåkning av klimagasser og partikler i lufta.

Jo mer klimagasser, jo tykkere blir dyna rundt jorda, og jo varmere blir det. Derfor er disse målingene svært viktig å vite om for politikere og forskere.

– Vi ser fortsatt ikke tegn til at klimatiltak hittil har ført til at de globale konsentrasjonene av klimagassene i atmosfæren flater ut.

Det sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, som tirsdag presenterer ferske tall for atmosfæren over Norge.

Målingene viser at mengden av de viktigste klimagassene, karbondioksid (CO₂), metan (CH4) og lystgass (N2O), økte til nye rekordnivåer i 2020.

Zeppelin målestasjon på Svalbard

Nilu - Norsk institutt for luftforskning, måler på oppdrag fra Miljødirektoratet konsentrasjonen av klimagasser og partikler i atmosfæren på Zeppelinobservatoriet på Svalbard.

Foto: Ove Hermansen / Nilu

Kan være permafrosten som tiner

Metan gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, og nådde nok et rekordnivå siden oppstart av målingene.

Målingene i Norge er høyere enn det globale gjennomsnittet, fordi det er mer metan over den nordlige halvkule.

Forskerne er usikre på årsaken. Men de vet at metan både har store menneskeskapte og naturlige kilder. En ting er de særlig bekymret for: Varmere vær gir økte metanutslipp fra naturlige kilder.

Permafrosten tiner på Svalbard.

Permafrosten på Svalbard er i ferd med å tine.

Foto: Virve Ravolainen / Norsk Polarinstitutt

Eksempler er permafrosten som tiner og endringer i våtmarker på grunn av nedbørsendringer. Da slipper det ut mer metan fra bakken.

– Slike mekanismer kan starte en kjedereaksjon som kan presse Parisavtalens mål utenfor rekkevidde, forklarer Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved Nilu – Norsk institutt for luftforskning.

Rask effekt å redusere metan

Metan gir langt kraftigere oppvarming enn CO₂, men blir værende kortere tid i atmosfæren. Derfor har metan mye å si for den globale oppvarmingen på kort sikt. Reduksjon i metan vil gi relativt rask effekt, og faktisk også bedre luftkvaliteten.

Under klimatoppmøtet i Glasgow lanserte USA og EU «Global methane pledge». Løftet har som mål å redusere de globale metanutslippene med 30 prosent fra 2020 til 2030.

Metanutslippene som mennesker råder over kommer fra olje- og gassproduksjon, rismarker og tarmgass fra drøvtyggende husdyr som kyr.

I videoen over har Greenpeace dokumentert metan som pipler ut av havbunnen fra et 30 år gammelt oljefelt i Nordsjøen. Slike lekkasjer kan tettes.

– Det er positivt å se at metan står høyt på den internasjonale agendaen, og at flere land har gjort som Norge og godtatt invitasjonen til å være med på denne viktige internasjonale dugnaden, sier Ellen Hambro.

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Også CO₂ har økt

Nedstengninger under pandemien førte til at vi forbrant ca 5,6 prosent mindre fossilt energi i 2020. Redusert transport sto for mesteparten av denne nedgangen.

Likevel fortsatte CO2-nivåene i atmosfæren å stige. Den globale økningen fra 2019 til 2020 er noe lavere enn fra 2018 til 2019, men fortsatt kraftigere enn den årlige gjennomsnittsøkningen for det siste tiåret.

Nedstengningen hadde altså liten reell effekt på de samlede klimagassutslippene i 2020.

– At så strenge restriksjoner på vårt daglige liv hadde så liten effekt understreker hvor viktig det er å endre alt fra ressursutvinning og produksjon av varer til frakt dersom vi skal begrense global oppvarming til to grader, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt ved Nilu.

Ifølge FNs klimapanel må mengden CO₂ i atmosfæren ikke overstige 440 ppm. På lengre sikt må den stabiliseres på under 350, dersom verdens skal nå 1,5-gradersmålet.

Målingene i 2020 på Svalbard viser et nivå på 414,2 ppm, og i Agder 418,8 ppm.

Birkenes målestasjon i Agder

Birkenes målestasjon i Agder.

Foto: Chris Lunder / Nilu

Men hvorfor minker ikke mengden klimagasser i atmosfæren når hele verden forsøker å kutte utslipp?

Grunnen er at CO₂ blir værende i lufta i flere århundrer. Utslippene akkumuleres altså år etter år. Det er som å fylle et badekar med vann. Selv om du skrur igjen krana, så synker ikke vannstanden. Så lenge vi ikke fjerner mer klimagasser enn vi slipper ut, vil ikke mengden reduseres.

På målestasjonen på Hawaii ble det målt i gjennomsnitt 414,3 ppm CO₂ i 2020:

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

AKTUELT NÅ