Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» har avdekket hvordan ee-avfall blir fylt opp i gamle norske bilvrak og ulovlig fraktet til Afrika for videresalg.
Oluyemi Opesanmi driver selskapet Opesanmi Autolink som skaffer containere til folk som vil eksportere til afrikanske land.
Området selskapet leier, ligger på Nedre Rommen i Oslo. Her står det opp mot 40 gamle biler på plassen. De fleste bilene er fylt opp med ulike gjenstander. I tillegg er det sju lange containere samt 18 mindre containere som benyttes som mellomlager.
En av containerne inneholder en bil som står oppå en stabel flatskjermer. Det er også kilt fast flatskjermer mellom dekk og annen last. En av skjermene er tydelig knust. Her er også diverse ee-produkter, kjøleskap og deler.
Ifølge Baselkonvensjonen er det ulovlig å eksportere avfall fra Norge til andre land uten avtale.
Opesanmi forteller at han har kontakt med både Miljødirektoratet og Tolletaten og informerer kundene om regelverket.
– Vi jobber med at alle tingene som sendes ut, skal fungere. Men det er ikke alle som forstår dette, forklarer han.
I sidegater i norske byer står gamle biler og fylles med elektronikk. Så forsvinner de. I over et år sporer Brennpunkt bilene, og avdekker en omfattende skjult millionindustri. Det handler om tyveri, trusler og smugling over landegrenser. Og et annet sted bærer noen miljøkonsekvensene.
– Kundens ansvar
Opesanmi mener at det er kundene som er ansvarlige for innholdet i biler og containerne.
– Jeg bestiller container og så har kunder 14 dager på seg til å fylle den, forklarer han.
Når lastingen er ferdig, mottar han papirer på hva som er inni. Dokumentet stoler han på.
– Jeg kan ikke kontrollere alt. Dersom forsendelsen blir stanset av toll, så er det kundens ansvar. De må betale for eventuell retur, sier han.
Ved flere av containerne på Rommen finner vi mennesker som jobber med å fylle dem. Ingen ønsker å bli intervjuet av NRK.
Kunder fra inn- og utland
Ute på plassen utenfor kontoret har vi møtt en mann fra Rogaland som har kjørt over fjellet med en fullastet bil. Og på telefonen har Opesanmi fått en henvendelse fra Frankrike.
– Han her kjenner jeg ikke. Jeg har aldri møtt ham.
Mannen har funnet en bil på Finn.no, til salgs for 12 000 kroner. Han har nå sendt melding og spurt om Opesanmi kan kjøpe bilen for ham, og få den fraktet til Elfenbenskysten.
– Og det har jeg nå gjort. Han sender så penger til meg, forklarer Opesanmi.
– Tjener ikke så mye
I Brennpunkt-dokumentaren kommer det også frem at bakmennene i Norge kan tjene millioner på denne ulovlige virksomheten.
Opesanmi har sett dokumentaren og sier at han kun er tilrettelegger for eksport.
– Jeg er bare agent. Jeg tjener ikke slike summer, sier han.
Han mener NRK opererer med misvisende tall i dokumentaren.
– Normal innkjøpspris i Norge for Hiacene ligger på mellom kr 20.000-40.000. Tollavgiftene er 10 000 i Nigeria. Da blir kun fortjenesten rundt 4000, forklarer han.
NRK har lagt til grunn en innkjøpspris på 12 000 kroner, da dette er snittpris i Statistisk sentralbyrås oversikt over bileksport til Afrika. Salgspris for biler vi fulgte til Lagos var mellom 48 og 56 000 kroner. Med fratrekk for frakt og importkostnader kan fortjeneste på en bil bli over 20 000 kroner.
– Genererer arbeidsplasser
Opesanmi er ikke bare agent for kunder som vil sende containere. I høysesongen går det ukentlig to til tre lastebiler med avregistrerte biler til Hamburg. En del av disse bilene tilhører ham.
– Denne virksomheten genererer millioner av arbeidsplasser i Afrika, og redder millioner av liv, hevder Opesanmi.
Han viser til at nordmenn kaster varer og biler som kan vare i ytterligere mange år ved enkle reparasjoner.
– I stedet kjøper de inn helt nye produkter, ofte fordi de vil ha det siste nye på markedet. Mange mennesker i Afrika har ikke mulighet for å kjøpe nye produkter, sier han.
– Dette hjelper ikke Afrika
Myndighetene i flere afrikanske land har forsøkt å begrense strømmen av ee-avfall og svært utgåtte produkter til landene.
I studien Person in the Port fra 2018 kontrollerte man hva som kom inn via havna i Lagos, Nigeria i løpet av ett år. En fjerdedel av det som kom inn, 15.000 tonn, var elektrisk og elektronisk avfall (ee-avfall) som aldri skulle fått forlate Europa.
– Dette hjelper ikke Afrika. Vi har ikke råd til å kjøpe nye ting, men det betyr ikke at vi skal motta avfall, sier Henry Okine i miljøorganisasjonen PENAf.
- Les:
- Les:
- Les:
