Advokatforeningen forskrekket over statistikk

– Det er sjokkerende dette her. Jeg anker på stedet uten tvil, sa Laila Bertheussen da hun i januar ble dømt i Oslo tingrett for blant annet å ha truet sin egen samboer, tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og politikerparet Tybring-Gjedde.

Men i juni bestemte ankeutvalget i Borgarting lagmannsrett at Bertheussen ikke får en full ankebehandling av saken sin.

Lagmannsretten har satt av bare to dager i desember for å se på om straffen på et år og åtte måneder er riktig, men de skal ikke prøve skyldspørsmålet på nytt.

Nå kan NRK fortelle at anken likevel er registrert i lagmannsrettens statistikk som henvist, ikke som nektet.

I en e-post til NRK skriver Borgarting lagmannsrett:

«Sakene som blir delvis henvist (f.eks. saken til Laila Bertheussen der anken over straffutmålingen ble henvist og anken over skyldspørsmålet ble nektet fremmet) blir i vårt saksbehandlingssystem registrert som «delvis henvist» og så kategorisert som en henvist sak. Dette fordi straffeutmålingen skal behandles selv om bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er nektet fremmet.»

Det får Bertheussens forsvarer John Christian Elden til å reagere.

– Jeg kan garantere for deg at Bertheussen ikke anser at hun har fått noen ankebehandling i lagmannsretten, når hun ikke får prøvet skyldspørsmålet på nytt igjen. Hun er ikke så veldig opptatt av hvilken straff hun får for noe hun mener hun ikke har gjort, sier forsvarer John Christian Elden.

– Det plutselig å kalle dette en fremmet anke i statistikken, gjør at hele statistikken må sees på på nytt igjen og antagelig er mye, mye verre enn vi allerede har trodd, sier forsvarsadvokaten.

Fjernet automatisk ankerett

Tidligere hadde domfelte automatisk krav på ankebehandling i de alvorligste straffesakene, med en strafferamme på over seks års fengsel.

Men fra 1. januar i fjor ble dette fjernet og nå skal også disse saken gjennom en siling.

– Hvordan har dere sett at utviklingen har vært etter at denne lovendringen kom for halvannet år siden?

– Vi har sett flere saker av alvorlig karakter, helt opp til og med drapssaker, som har blitt nektet ankebehandling i lagmannsretten og vi kan ikke skjønne hvem som kan ha tenkt tanken at det skal være slik, sier Elden.

Over halvparten nektes anke

For selv om Stortinget sa at terskelen for å nekte anke av disse alvorligste sakene skulle være høy, viser tall som NRK og Rett24 har hentet inn at de største lagmannsrettene i Norge hittil i år har nektet rundt halvparten av ankene.

I Borgarting lagmannsrett, som er den største domstolen, er 55,4 prosent disse ankene er nektet fremmet i år.

Disse tallene viser hvor mange saker som er henvist til ankebehandling i lagmannsrettene mellom 1. januar 2020 og 19. august i år.

Advokatforeningen reagerer

Advokatforeningen var imot lovendringen og kaller tallene et løftebrudd fra domstolene.

– Vi er litt forskrekket over den statistikken vi leser, at flertallet av ankene nektes ført. Når det nå har kommet fram at det også er systematisk feilføring her, at saker som i realiteten nektes, føres som ikke nektet, det er vi svært forbauset over, sier leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson.

– Dette innebærer at i realiteten er det ikke bare flertallet av sakene som er nektet ført, men kanskje tallet ligger betydelig over dette.

– Dette er alvorlig og må bringes på det rene. Så vi ber om at ledelsen ved domstolen, domstolsadministrasjonen sentralt straks rydder opp i dette slik at statistikken viser reelle tall, sier Dietrichson.

Borgarting: – Terskelen er fortsatt høy

Da spørsmålet om lovendringen var ut på høring, skrev Borgarting lagmannsrett at de antok det sjelden ville være aktuelt å nekte disse ankene.

– Terskelen er fortsatt høy. Det kreves at retten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Det er riktig at vi gjorde en foreløpig antakelse i høringsuttalelsen, og så ser vi at vi henviser færre seksårssaker enn det vi trodde da. Men vi henviser likevel betydelig flere saker med strafferamme over seks år enn under, sier førstelagmann Marianne Vollan ved Borgarting lagmannsrett.

Hun understreker at disse sakene behandles grundig og samvittighetsfullt av tre dommere som har tilgang til alle sakens dokumenter. Spørsmålet om hvordan statistikken føres henviser Vollan til Domstoladministrasjonen.

Skal se på statistikkføringen

– Det er riktig at vi ikke har statistikk som viser om det bare er straffeutmålingen som slipper igjennom til behandling i lagmannsretten, sier seksjonssjef for kommunikasjon, Yngve Brox, ved Domstoladministrasjonen.

– Vi ser at det er behov for å ha en mer finmasket statistikk og vil gå i dialog med lagmannsrettene om at vi skal få laget det.

– Hvorfor er det behov for det?

– Når det er offentlig interesse rundt disse spørsmålene så mener vi at da er det vår jobb å sørge for at det er mulig å ha innsyn i og forståelse for hvordan sakene behandles i lagmannsrettene og hvilke saker som slipper inn.

– Er det grunn til å tro at de reelle tallene på slike saker som blir nektet anke er enda høyere enn det statistikken viser?

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si noe om nå. Vi må gå inn i disse tallene sammen med lagmannsrettene før vi kan si noe sikkert om hvordan dette ser ut.

Laila Bertheussens forsvarere har klaget avgjørelsen om at hun ikke får prøvd skyldspørsmålet på nytt, inn til Høyesterett.

Tall som NRK har hentet inn viser at de fleste klagene på dette ikke fører fram:

I perioden 1. januar 2020 til 30. juni 2021 har Høyesterett mottatt 123 anker over lagmannsrettens ankenektelse i slike seksårssaker. Av disse har 109 anker blitt forkastet (ikke ført frem), 6 anker har blitt avvist og 7 avgjørelser har blitt opphevet. Den siste saken ble hevet fordi anken ble trukket.