Advokater kritisk til at fagdommere kan tilsidesette kjennelser om uskyld

– At vi har en sikkerhetsventil for påtalemyndigheten, er relativt unikt for Norge, sier Marius Oscar Dietrichson, lederen av Advokatforeningens forsvarergruppe.

- Beslutningene er enstemmige, sa lagdommer Kristel Heyerdahl etter å ha kunngjort at fagdommerne setter juryens kjennelse til side.

– Beslutningene er enstemmige, sa lagdommer Kristel Heyerdahl etter å ha kunngjort at fagdommerne setter juryens kjennelse til side.

Juryen fant i dag den tidligere politimannen Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon. Samtidig frikjente juryen ham for medvirkning til narkotikainnførsler.

Fagdommerne satt kjennelsen til side, og dermed skal saken behandles på nytt i lagmannsretten med mindre Jensen anke vinner frem.

– Jeg stiller meg undrende til systemet hver gang jeg blir minnet om at bestemmelsen finnes. Hva er da poenget med en jury? spør Dietrichson retorisk.

Skeptisk til ordningen

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson på kontoret

Marius Oscar Dietrichson leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

– Det er vanlig med en sikkerhetsventil for opplagte feil i fellende retning, det skal hindre overgrep mot den tiltalte, sier han, men understreker at det er svært uvanlig at det finnes en sikkerhetsventil når juryen mener noen er uskyldig.

Eirik Jensen selv uttrykte også at han mener ordningen er urettferdig.

– Man skal tydeligvis ikke dømmes av sine likemenn lenger. For å si det på enkelt norsk synes jeg det er å spytte på juryen, sa Jensen om fagdommernes beslutning.

Fagdommarane oppheva juryen si avgjerd.

Fagdommarane oppheva juryen si avgjerd.

Strenge krav

Fagdommernes muligheten til å overprøve juryen, stiller strenge krav til at de er sikre på at kjennelsen er feil, sier advokat Erik Keiserud, en av Norges fremste eksperter på straffeprosess.

Keiserud

Advokat Erik Keiserud.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– For å kunne sette juryens kjennelse om uskyld til side, sier bestemmelsen at retten finner det utvilsom at han er skyldig. Det må også være enstemmighet blant de tre juridiske dommerne. Og det skal mye til at de mener at noen utvilsomt er skyldig, sier han til NRK.

Saken skal nå behandles på nytt. Da skal fagdommere og lekdommere sammen komme frem til en kjennelse. Foreløpig er det ikke avklart hvor mange fagdommere og lekdommere det vil være, men lekdommerne vil være i flertall.

– En viktig forskjell er også at den nye avgjørelsen må begrunnes, sier Keiserud.

– Brukes mer og mer

Advokat Frode Sulland

KRITISK: Advokat Frode Sulland sier ordningen med tilsidesettelse ble innført for å unngå politiske domfellelser.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Forsvarsadvokat Frode Sulland sier regelverket for tilsidesettelse ble innført på 1930-tallet.

– Det var ment å skulle forhindre politisk begrunnede domfellelser. Så var det også var det en rettslig åpning for å tilsidesette frifinnelser. Det har vi dessverre sett at fagdommerne har sett seg i stand til å gjøre i en økende grad og i et for stort omfang etter min og manges oppfatning, sier Sulland til NRK.

Sulland sier rettssikkerheten ivaretas ved at fagdommerne som setter kjennelsen til side må være enstemmig og overbevist om at den er feilaktig.

– Men hovedpoenget er at fagdommerne setter sin bevisvurdering over juryens og at de setter terskelen lavere for å finne noen skyldig enn det juryen gjør. Sånn sett er det uheldig at man ikke respekterer avgjørelsen og har gjort disse tilsidesettelsene mer ordinært enn det de burde være, sier Sulland.

Ikke uvanlig med delt kjennelse

Det er ikke uvanlig at korrupsjonstiltalte blir domfelt for korrupsjon, men ikke for motytelsen de skal ha gitt den som bestakk dem, sier Dietrichson.

– Den føyer seg inn i rekken av mange andre korrupsjonssaker der det er krevende å identifisere gjenytelsen, sier han til NRK.

– Hvis vi skal tolke juryen, så la den til grunn at Jensen mottok bestikkelser fra Cappelen. Men de har ikke funnet bevist at Jensen hjalp til med narkotikasmugling. Bestikkelser er straffbart, og det kreves ikke at gjenytelsen identifiseres, utdyper Dietrichson

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger