Hopp til innhold

Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg

Reidar Andresen gikk til Spesialenheten med tips om at Eirik Jensen sto i ledtog med kriminelle, men saken ble henlagt.

Advokat Reidar Andresen

VARSLET: Advokat Reidar Andresen møtte Spesialenheten i 2011 med det han hevder er konkrete tips om at Eirik Jensen beskyttet kriminelle.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

Andresen representerer en hasjsmugler i 50-årene som vitnet under rettssaken.

– I 2007 fortalte han at han var kjent med at en sentral politimann i Oslo, som het Eirik Jensen, sto i ledtog med kriminelle i Oslo og holdt sin beskyttende hånd over dem, sier Andresen til NRK.

Mange varsler

Hasjsmugleren fortalte at noen fikk fordeler, som også i det kriminelle miljøet, ble ansett for å være utilbørlige.

– Din klient er straffedømt, hvor pålitelig synes du det var?

– I 2007 var jeg veldig kritisk, og jeg stilte spørsmål ved hans motiv og hvorfor han kom opp med dette. Men over tid gjentok han dette, og til slutt så følte jeg at var så troverdig at jeg var nødt til å gå videre med det, svarer Andresen.

Det gikk flere år før tipset nådde Spesialenheten.

Tipset er ett av mange varsler som kom rundt Eirik Jensen opp gjennom årene.

Tirsdag ble det klart at justis – og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) tar initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet.

Eirik Jensen ble i går dømt til lovens strengeste straff, 21 år, for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj. Dommen i Oslo tingrett er ikke rettskraftig, og Eirik Jensen har via sin advokat varslet anke.

Gikk til politiet

Advokat Andresen, som har bakgrunn som politimann og politijurist, sier han møtte Spesialenheten i 2011.

– Vi var hos Spesialenheten i noen timer, og min klient forklarte hva han hadde av opplysninger. Etter det hørte vi ikke mye, før jeg ble kontaktet av Spesialenheten. De sa de hadde sjekket ut dette, og de sa det ikke var grunnlag for noen videre kontakt.

Hva tenkte du da?

– Ut ifra det jeg visste og hadde av bakgrunnsopplysninger, så må jeg erkjenne at jeg ble litt overasket, fordi jeg synes at det som hadde kommet fram var så detaljert. Det var knyttet til konkrete hendelser, personer, penger og så videre. Det jeg hørte opprørte meg. Som gammel politimann synes jeg det var for ille, om det skulle stemme.

Han mener det er på sin plass med en granskning.

– I etterpåklokskapens lys, hvordan kunne dette skje i så mange år, med så mange involverte, uten at noen tok fatt i det? Det synes jeg er et sykdomstegn for politiet, og det bør noen rette et kritisk søkelys mot, sier Andresen.

Kripos: Spesialenhetens ansvar

Paal-Henrich Berle, som var tilknyttet Spesialenheten og vitnet om tipset i rettssaken, var i møte med daværende assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas om saken. Berle sa i rettsaken at han så at det kom til å bli en komplisert sak, og at det var noe av grunnen til at den ikke ble fulgt opp.

– Samtidig la jeg til grunn til at det hadde blitt notert på samvittighetsfull måte på høyeste nivå i Kripos, sa Berle.

Kripos-sjef Kjetil Haukaas sier de har gitt betydelig bistand til Spesialenheten.

– Hva Spesialenheten gjorde videre, vet ikke jeg. Spesialenheten er uavhengig, og hvordan de velger å etterforske og fatte avgjørelser er deres ansvar. Vi har ikke fullmakt til å henlegge saker, sier Haukaas til NRK.

Spesialenheten: Lett å være etterpåklok

Jan-Egil Presthus, Spesialenheten

SVARER: Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus sier det er lett å være etterpåklok.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus forklarer saken slik.

– Tipseren ønsket ikke å fremstå for Spesialenheten, men vi undersøkte da selve tipset og troverdigheten til tipseren, slik den ble vurdert den gangen. Det skjedde med bistand fra Kripos, hvor tilbakemeldingen fra Kripos, etter at de hadde gjennomført undersøkelser, var at de ikke hadde opplysninger som var av relevans i forhold til de straffbare forhold.

– Etter dommen i går, hva tenker du nå om at dere henla sakene?

– Det jeg tenker i forhold til det, er at en sak må avgjøres der og da, på bakgrunn av den kunnskapen man har. Så er det klart at når man kommer litt videre på veien, og får helt andre opplysninger, så vil det kunne reise spørsmål om man kunne gjort mer tidligere. Jeg synes egentlig det er et vanskelig spørsmål. Det er lett å være etterpåklok, men man må tenke på hva man faktisk hadde av kunnskap den gangen saken ble vurdert, svarer Presthus.