NRK Meny
Normal

Advarte politiet om IT-svikt i årevis

I seks av de elleve årene Ingelin Killengreen var politidirektør fikk politiets IT-løsninger stryk fra Riksrevisjonen. Likevel kom kommunikasjonsutstyr langt ned på prioriteringslista.

Jørgen Kosmo

SVIKT: Riksrevisor Jørgen Kosmo mener Politidirektoratet, regjeringen og Stortinget må dele på ansvaret for at IT-systemene i politiet er utdaterte.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Ingelin Killengren 2011

SJEF: Ingelin Killengreen var Norges første politidirektør. Fra 2000 til 2011 styrte hun Politidirektoratet (arkivfoto).

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

– Jeg synes det er svakt, jeg må innrømme det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

En gjennomgang NRK.no har gjort viser at kontrollorganet gjentatte ganger har slått ned på mangelfull IKT-satsning og treg utbygging av nødnettet.

– Dessverre er det ingen som kan si at de ikke har visst, for våre påpekninger har vært ganske konkrete, sier Kosmo.

– Alvorlige konsekvenser 22. juli

22. juli-kommisjonens rapport slår fast at massedrapsmannen Anders Behring Breivik trolig ville vært pågrepet tidligere dersom kommunikasjonssystemet innad i politiet hadde vært bedre:

«22/7 avdekket at det etter alt å dømme ville ha bidratt til en raskere politiaksjon dersom man hadde hatt anledning til å sende tekstbasert informasjon, uten den sårbare avhengigheten av dårlige radio- og lydforhold, og enkel kartinformasjon om for eksempel oppmøtested».

Kommisjonen karakteriserer IKT-løsningene i politiet som «utdaterte», og påpeker at både politiledelsen og regjeringen lenge har vært klare over problemet.

Killengreen satt med ansvaret

Før helgen trakk Øystein Mæland seg fordi han opplevde manglende tillit fra justisminister Grete Faremo. Men kvinnen som ledet Politidirektoratet fra 2000 til 2011 sitter trygt som departementsråd i Fornyingsdepartementet.

Kilder som tidligere var tilknyttet POD sier til NRK at Killengreen var direkte ansvarlig for at IKT-satsningen i politiet ble neglisjert i ti år.

Det var et voldsomt behov for investering i data- og informasjonssystemer, men politidirektøren prioriterte å bruke penger på synlig politi isteden.

Her er Riksrevisjonens advarsler om IT-svikten i politiet:

  • 2001: Ifølge Riksrevisjonen har Politidirektoratet ingen oversikt over hvilke datasystemer som brukes i politiet. Direktoratet får også kritikk for at IKT-problemene som ble påpekt i 1998 ikke er utbedret.
  • 2005: Riksrevisjonen gir POD «avsluttende revisjonsbrev med merknader», blant annet for svakheter i IKT-bruken. Ifølge revisjonen mangler politiet både risikoforståelse og gode reserveløsninger ved store, alvorlige hendelser.
  • 2007: Riksrevisjonen skriver at de tviler på om POD har tilstrekkelig kontroll med Politiets data- og materialtjenestes virksomhet. Rapporten understreker hvor viktig det er å få på plass stabile og sikre løsninger.
  • 2008: Det konstateres at fullverdige reserveløsninger ennå ikke er i drift, og Riksrevisjonen påpeker risikoen for «kritiske driftsproblemer» for politiet. Det stilles også spørsmål ved om Justisdepartementet gjør nok for å hjelpe POD med å bedre IKT-situasjonen.Samtidig får departementet kritikk for at arbeidet med å få på plass nødnettet går altfor sakte.
  • 2009: Riksrevisjonen er fortsatt ikke fornøyd med IKT-arbeidet i POD, og understreker igjen hvor viktig det er å få på plass et system som sørger for effektiv og sikker informasjonsutveksling. De konstaterer også at nødnettet ennå ikke er på plass.
  • 2010: Riksrevisjonen peker på tidligere mangler, og registrerer at det er satt i gang et arbeid med en IKT-strategi for justissektoren som vil tre i kraft i 2011. Politiet får også kritikk for at de har for få folk på jobb når behovet for politiet er størst.

Samme år kom Riksrevisjonens rapport om hvordan politiet jobber for å bekjempe organisert kriminalitet. Utdaterte IKT-systemer og svak ledelse får mye av skylda for at politiet sliter med å avsløre og stanse organisert kriminalitet.

Flere av IKT-systemene i justissektoren er basert på gammel teknologi og utdaterte løsninger (...) Politiets IKT-systemer legger i liten grad til rette for en effektiv informasjonsutveksling i politiet.

Riksrevisjonen 2010

NRK.no har forsøkt å få Killengreen til å kommentere hvorfor hun ikke tok tak i advarslene fra Riksrevisjonen, men seniorrådgiver Ragnvald Berggrav i Fornyingsdepartementet opplyser at hun ikke ønsker å uttale seg om saken.

Killengreen: – Hadde ikke penger til IKT

Overfor VG har Killengreen innrømmet at datasystemene i politiet er for dårlige, men hevder det ikke var mulig å få et godt system på plass med de pengene politikerne bevilget til politiet.

Killengreen tar selvkritikk. Artikkelen fortsetter under videoen:

Killengren sier at hun er enig med mye av kritikken i rapporten fra 22. juli-rapporten.

NETT-TV: Killengren om rapporten til 22. juli-kommisjonen

Men ifølge Jørgen Kosmo ville en forbedring av kommunikasjonssystemene i politiet ført til flere politifolk i gatene på sikt. Han avviser at Killengreen måtte velge mellom det ene eller det andre.

– Dårlige IKT-systemer gjør at mer og mer arbeidskraft må brukes på administrative tiltak, og dermed reduseres muligheter for samhandling mellom politidistriktene og mulighetene for raskere oppklaring, sier Kosmo.

Han er likevel klar på at politidirektøren ikke sitter med ansvaret alene.

– Det er et ansvar som både Justisdepartementet og Politidirektoratet og delvis Stortinget må ta innover seg, mener han.

Ifølge Kosmo har verken Storting eller regjering hatt kommunikasjonsutstyr øverst på lista når politiet har stått på dagsorden.

– Flere politifolk i gatene, økt opptak av politistudenter og så videre og så videre – der har det politiske støynivået vært høyere enn når det gjelder IKT-mangler, sier han.

– Justisdepartementet har kjent til alvoret

Men rapportene fra Riksrevisjonen leses av både Storting og regjering. Ingen justispolitikere eller embetsmenn kan hevde at den kritiske IKT-situasjonen i politiet var ukjent for dem, påpeker Kosmo.

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra Justisdepartementet?

– De svarene har jo i og for seg vært en bekreftelse på at våre konklusjoner var korrekte, så kan man da etterspørre «hvorfor ble ikke noe gjort», spør Kosmo.

Ingen i Justisdepartementet ønsker i dag å svare på det spørsmålet.

Kommunikasjonsavdelingen i departementet skriver i en e-post at statsråd Grete Faremo allerede har sagt at hun vil ta tak i «IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap» i politietaten. Samtidig viser de til redegjørelsen som justisministeren skal gjøre for Stortinget 28. august.

Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo har Faremo en formidabel oppgave foran seg.

– Vår erfaring er at på beredskapsarbeid, krisehåndtering, risikovurderinger og ressurser til å håndtere katastrofer, så er det ikke godt nok, og det gjelder generelt over hele linja.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger