Fremskrittspartiet foreslår å legge ned de kommunene som ikke har mer enn 15.000 innebyggere. Kommunene skal slå seg sammen med andre ved hjelp av «frivillig tvang», hvis Frp får det som de vil.
Dette vil innebære en dødsdom for 362 av 430 kommuner.
Nestleder Per Sandberg mener at dagens kommunestruktur ikke fungerer.
Frps Per Sandberg vil sanere bort 362 av 430 kommuner.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX
- Vil vil innføre en statlig minstenorm for kommunestørrelse hvor små kommuner ikke får nye oppgaver og inntekter, men isteden vil miste dem, fordi de ikke lenger vil greie å trekke til seg god nok kompetanse, sier Sandberg til VG, og sier at sammenslåtte kommuner vil få større inntekter.
Les også:
- Rasjonaliserer bort møtepunkter
Men forsker Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskning mener forslaget til Per Sandberg og Frp er lite hensiktsmessig.
- I et land med en geografi som Norge, blir befolkningstørrelse alene et lite hensiktsmessig kriterium for kommunestørrelse – i alle fall om motivet for sammenslåingen er økonomiske besparelser, sier sier Frisvoll, som har forsket på norsk kommunestruktur.
Han mener et slikt forslag antagelig vil innebære sentralisering av tjenester som skole, barnehage og sykehjem i mange av de aktuelle kommunene.
Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskning advarer mot Frps forslag.
- De sosiale møtepunktene vil slik bli rasjonalisert bort i mange bygdesamfunn, og mye av levekostnadene i distriktskommunene blir overført til innbyggerne, sier Frisvoll.
Han sier at de kommunene som har stort areal ofte også har færrest innbyggere.
- Dersom de største kommunene skal slås sammen med andre, skapes det voldsomt store avstander. Dermed blir innbyggerne skadelidende når de skal besøke mor på eldrehjemmet eller ta bussen til skolen. Og hvis Frp ønsker å beholde den skolestrukturen som er i dag, vil det ikke være et stort innsparingspotensiale her, sier Frisvoll.
Kommunekrangel kan oppstå
Han mener en kommunerasering vil føre til at antall sosiale møtepunkt i kommunene blir rasert.
- Videre vil dette føre til at kommuneadministrasjonene, som er mange distriktskommuners største arbeidsgivere - særlig av kvinner - mister flere jobber. Det vil også gi færre jobber i kommunene for folk med høyere utdanning.
Han mener at den kulturelle betydningen også er stor.
- Dersom små kommuner trues med tvungen sammenslåing, vil man nok se en mobilisering mot sentralisering, der konflikten mellom by og bygd kan bli skarpere. Skal man lykkes med kommunesammenslåinger må man ha tålmodighet.
Tidligere kommunesammenslåinger på 1960-tallet viste at det oppsto stridigheter da det skjedde med tvang. Frisvoll mener tvungne kommunesammenslåinger vil gjøre oss-og-vi-mot-resten-tankegangen sterkere.
- Man vil også kunne se strid om prioriteringene når rivaliserende kommuner plutselig blir slått sammen til én stor. Da vil holdningen gjerne bli «hvorfor skal de andre få nye gatelys og ikke vi?»
