Trodde hun hadde politiet på tråden – ble frastjålet 750.000 kroner

Telefon ringte hjemme hos kvinnen i 60-årene i begynnelsen av oktober i år.

– Det var et ukjent nummer, og da liker jeg ikke å svare, forteller hun til NRK.

Men siden hun satt ved datamaskinen fikk hun raskt søkt opp nummeret og så at det tilhørte Oslo politidistrikt. Hun valgte derfor å svare.

En sympatisk og hyggelig mann presenterte seg med navn og oppga at han var politietterforsker.

Han forklarte at noen hadde stjålet identiteten hennes og handlet klær på nettet og i butikker.

– Han spurte om jeg hadde vært på Elkjøp i Alta og kjøpt en iPhone og om jeg hadde bestilt hettegensere på nettet. Det hadde jeg ikke.

Tømte kontoen

Den tilsynelatende hjelpsomme politietterforskeren ba deretter kvinnen om bistand til å spore opp pengene.

For å kunne gjøre dette trengte han tilgang til kontoene hennes. På dette tidspunktet hadde kvinnen blitt snakket trill rundt og hadde gitt fra seg koder og kontoinformasjon.

– Da var det gjort. Dette pågikk i flere timer og han beroliget meg underveis og sa at de skulle klare å få tak i kjeltringen, forteller kvinnen.

På et tidspunkt kom sønnen og barnebarnet inn rommet. De fattet umiddelbart mistanke og ringte politiet og banken for å få sperret kontoene.

Barnebarnet filmet deler av samtalen, for å sikre bevis.

Men skaden var allerede skjedd. Svindleren hadde blant annet forsynt seg fra et fleksilån i kvinnens navn og stjålet 750.000 kroner.

Hun var likevel heldig. Banken dekket mesteparten av tapet, mens hun måtte ut med en egenandel på 12.000 kroner.

– Jeg trodde jeg var forsiktig siden jeg sjekket telefonnummeret for å se hvem det var. Og når noen presenterer seg som politietterforsker så er det jo troverdig, sier kvinnen.

Blir mer utbredt

Det kvinnen ble utsatt for kalles spoofing. Svindlerne skjuler identiteten sin bak politiets telefonnummer.

– I dette tilfelle var det politiets nummer som ble misbrukt. De pleier av og til å bruke banker og andre aktører det kan være god tilgang til. Det gjør de helt bevist, for da tør ikke de som er fornærma å stille så mye spørsmål rundt at noen spør om disse opplysningene, sier seksjonssjef ved finans- og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt Rune Skjold til NRK.

Denne typen svindel ser politiet stadig mer av. Tidligere var det i større grad Nigeria-svindel på e-post og kjærlighetsbedragerier.

I spoofing-sakene forsøker gjerningspersonene å gi inntrykk av at det har oppstått et akutt behov for sensitiv informasjon og at de ringer for å hjelpe offeret.

– De stresser opp offeret for å få gjennomført bedrageriet.

Svindelen av kvinnen etterforskes nå av politiet, men de har så langt ingen mistenkte. Det er en av grunnene til at de nå går ut med lydopptak av samtalen. Politiet utelukker ikke at bakmennene kan stå bak flere saker.

– Det er ofte personer som fortsetter og har gjort det tidligere. Når de er så profesjonelle som de har klart å være her, så fremstår det for oss som de har jobbet med dette en stund, sier Skjold.

Pengene blir overført til andre kontoer, såkalte «muldyr», som svindlerne har tilgang til. Og tas til slutt ut i kontanter.

– Aldri del BankID

Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge Gry Nergård understreker at det ikke finnes noen situasjoner hvor man skal oppgi bank-id-info til andre.

– Det er din personlige ID og meningen at bare du skal bruke den. Du må aldri gi den fra deg med vilje, sier Nergård til NRK.

I utgangspunktet er det banken som må dekke det tapte i slike svindelsaker som kvinnen ble utsatt for, men Nergård sier det kan variere fra sak til sak hvor uaktsom man selv har vært.

Også Finans Norge opplever at spoofing-svindel øker.

Ja, vi ser dessverre at det er en type svindel som er veldig populær akkurat nå. Det at noen ringer fra en tilsynelatende autoritet, så man lettere blir svindlet, sier Nergård.

Kvinnen som ble frastjålet 750.000 kroner sier til NRK at hun nå er klar på at hun aldri vil gå i samme fella igjen.

– Da det ekte politiet ringte meg om denne saken, lo jeg først av dem og sa at «dette biter jeg ikke på en gang til», forteller hun.

NRK kjenner kvinnens identitet, men hun ønsker ikke å stå frem med navn og bilde fordi hun synes saken er flau og skambelagt.

– Men jeg håper at historien kan hjelpe noen andre. Og så vil jeg at han skal bli tatt og at noen kanskje kjenner igjen stemmen hans, sier hun.