– Det er viktig at man er helt ut åpen og ikke forhåndsdømmer, sier Nordhus, som forsvarte den forrige norske kvinnen som ble hentet fra Syria til Norge i 2020.
Advokat Nils Christian Nordhus har vært forsvarer for den første kvinnen som ble hentet til Norge fra Syria etter å ha vært med i IS.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKNatt til onsdag landet to søstrene fra Bærum og deres tre barn på norsk jord. De to kvinnene ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste, siktet for medvirkning i en terrororganisasjon.
– Jeg føler at det er en veldig urettferdig siktelse. Det jeg forstår nå, er at vi er ofre for menneskehandel. De som tok oss hit lurte oss og mange andre kvinner, sa den eldste søsteren til NRK i 2021.
Søstrene dro til Syria for å slutte seg til Den islamske staten da de var 16 og 19 år gamle. Nordhus sier det blir viktig å avdekke hvordan kvinnene har hatt det i de IS-kontrollerte områdene.
– Man vet veldig lite, og man må undersøke både de generelle forholdene i områdene hvor de har befunnet seg, hvilke levevilkår de har hatt, hvordan de har hatt det, og hva de eventuelt har vært utsatt for, sier Nordhus.
– Kan ha stor betydning
Kvinnen Nils Christian Nordhus har vært vært forsvarer for ble dømt til ett år og fire måneder i fengsel før jul. I likhet med de to søstrene fra Bærum reiste klienten til Nordhus fra Norge til Syria for å slutte seg til IS i 2013.
Før jul kom Høyesterett til at kvinnen Nordhus forsvarer hadde vært utsatt for menneskehandel i store deler av oppholdet i de IS-kontrollerte områdene, noe som bidro til at straffen ble redusert.
Flyet med de terrorsiktede søstrene og de tre barna landet på Gardermoen en drøy halvtime etter midnatt.
Foto: Alf Simensen / NTBNordhus mener det særlig er to ting som blir viktig i PSTs videre etterforskning.
– Det ene er å undersøke om det har skjedd noe straffbart. Det vet vi ikke, og utgangspunktet er at de er uskyldige inntil det motsatte er bevist.
– Det andre som er viktig, og som jeg nærmest forutsetter at man nå går i gang med, det er å undersøke om en eller begge kan ha vært utsatt for menneskehandel.
Nordhus sier dette spørsmålet vil ha stor betydning, ikke bare for avgjørelsen i straffesaken, men også hele straffeforfølgelsen.
– Det kan ha betydning for varetektsfengslingen og for hvordan samfunnet skal reagere.
Den norske kvinnen som ble hentet til Norge fra Syria i 2020 sluttet å bruke hijab før saken hennes kom opp i retten. Her er hun avbildet i Bredtveit kvinnefengsel før den første rettssaken.
Foto: Mohammed Alayoubi / NRKSærlig relevant for den yngste
De to søstrene fra Bærum fremstilles for varetektsfengsling i morgen. De erkjenner ikke straffskyld.
I 2013 skal de ha da ha gitt beskjed til familien at de hadde reist til Syria for å drive jihad. Søstrene skal ha vært gift med hver sin IS-kriger, en av dem med en norsk statsborger som trolig ble drept i Syria.
Mens søstrene har vært internert i leiren Roj har de blitt anklaget for å ha «organisert ekstreme aktiviteter» i leiren.
– Er det noen grunn til å tro at de er ofre for menneskehandel? De ønsket jo å dra til Syria i utgangspunktet?
– Det vi vet generelt er at kvinner som har levd i IS-kontrollerte områder kan ha vært utsatt for menneskehandel. Når det gjelder den saken der jeg var en av forsvarerne, så slo man jo det fast for en hel årrekke.
Han påpeker at det må gjøres en nærmere vurdering av faktum i sakene til de søstrene , for å slå fast om det er snakk om menneskehandel, men legger til:
– En eventuell frivillig avreise fra Norge betyr ikke at det ikke kan foreligge menneskehandel i Syria.
Nordhus mener spørsmålet om menneskehandel er spesielt relevant for den yngste av søstrene, som bare var 16 år da hun forlot Norge.
– Så vil jeg også si at særlig for den ene av de to siktede – som var mindreårig på tidspunktet der hun dro – så vil spørsmålet om menneskehandel komme ytterligere på spissen, nettopp fordi hun var barn da hun dro fra Norge og kom til Syria.
Shaddadi i Syria, der flere av de norske kvinnene bodde i perioder der de var tilknyttet terrororganisasjonen Den islamske staten.
Foto: Rodi Said / Reuters
– Vanskelig å bevise
Sofie Høgestøl er spesialist i rettsvitenskap og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge har vært helt i front når det gjelder å straffeforfølge hjemvendte IS-krigere.
– Det som gjør disse kvinnesakene spesielle er at påtalemyndigheten må etterforske om kvinnene kan anses å ha deltatt direkte i den Islamske stat.
Høgestøl mener høyesterettsdommen fra desember danner et viktig bakteppe i saken. Den slo blant annet fast at man kan straffes for terrordeltagelse som husmor.
– Men hvor lang fengselsstraff man eventuelt får vil koke ned til hvor lenge retten kan slå fast at man var en del av terrororganisasjonen og hvilke former for deltagelse man var med på, sier Høgestø.
Høgestøl påpeker at Høyesterett var tydelig på at man må skille mellom perioder der man deltok frivillig i terrororganisasjonen og perioder der man ikke deltok frivillig.
– Dette vil komme ned til hva man kan bevise at skjedde i Syria, og det er alltid vanskelig å bevise noe som har skjedd utenfor Norges grenser. Det er det PST og påtalemyndigheten antageligvis vil bruke de neste månedene på å gjøre.
Vil ikke kommentere kontakt
Det er på det rene at klienten til Nordhus og de to søstrene fra Bærum var en del av samme islamistiske miljø i Norge, og at de hadde kontakt før avreise til Syria.
PST har tidligere ment at klienten til Nordhus oppfordret de to søstrene fra Bærum til å reise til Syra. Selv har kvinnen forklart at ektemannen, den avdøde norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, kontrollerte telefonen hennes.
Nordhus ønsker ikke å kommentere kontaktene kontakten hans klient har hatt med de to søstrene.
– Hun har jo avgitt forklaringer til PST, og saken mot henne er i det norske systemet helt ut avsluttet.
