Hopp til innhold

Kaller Sanner-forslag om å droppe nabovarsel «idiotpolitikk»

– Idiotpolitikk, sier forbrukeradvokat Ola Fæhn om regjeringens forslag om å la folk oppføre frittstående bygninger på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten krav om nabovarsel

Svensk Friggebod

STØRRE: I dag kan folk bygge boder på inntil 15 kvadratmeter uten å varsle naboen, så lenge det ligger minst fire meter fra tomtegrensen. Regjeringen vil at du skal kunne bygge over tre ganger så stort uten nabovarsling.

Foto: Lisbeth Fauske Løland / NRK

I dag kan du bygge frittliggende bygninger, som garasjer, uthus og lignende, uten krav om kommunal saksbehandling eller nabovarsling. Men bygget må ikke være større enn 15 kvadratmeter, og ligge minst fire meter fra tomtegrensen.

Før helgen foreslo Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at grensen skulle økes til hele 50 kvadratmeter.

Ola Fæhn

RIKE ELLER SPESIELLE: – Hvem er det som bygger 50 kvadratmeter stort uthus eller garasje? Da er de ganske rike, eller har spesielle behov, mener forbrukeradvokat Ola Fæhn.

Foto: Forbrukeradvokatene

– Hva er de tenker på? 50 kvadratmeter høres helt vilt ut, sier Fæhn, daglig leder og advokat i Forbrukeradvokaten, til NRK.

– Det er litt idiotpolitikk, spør du meg. 15 kvadratmeter var kanskje litt lite, hvis du skulle bygge en garasje eller lignende. De kunne ha økt grensen til 20 kvadratmeter, men å øke den til 50 blir bare surr, mener Fæhn.

– De rikes bestemmelse

Forslaget regjeringen nå har lagt frem bygger på regler tidligere kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) varslet i en stortingsmelding i 2012. Også den rødgrønne regjeringen ønsket en liberalisering for bygg på inntil 50 kvadratmeter.

Advokat Fæhn er ikke noen tilhenger av å sløyfe nabovarselet for så store bygninger.

– Hvem er det som bygger 50 kvadratmeter stort uthus eller garasje? Da er de ganske rike, eller har spesielle behov. I slike tilfeller synes jeg de godt kan varsle naboene, og forhøre seg med dem, før de setter i gang. Dette blir de rikes bestemmelse, og den trenger vi ikke, mener han.

Han minner om at det er énmetersgrense for garasjer til naboeiendommer.

– Hvis du plutselig får en 50 kvadratmeter garasje én meter fra der du sitter og soler deg, eller der du har utsikt, forstår jeg at folk kan bli frustrert, sier Fæhn.

– For lite hensyn til nabolaget

Huseiernes landsforbund er også skeptiske til forslaget, som de tror kan føre til flere naboklager.

– Det er tatt for lite hensyn til nabolaget i forslaget. 50 kvadratmeter er mye. Her går regjeringen fra ett ytterpunkt til et annet, sier forbundets leder Peter Batta til NRK.

Han ønsker at kravet til nabovarsel ble beholdt, slik at utbygger måtte se på naboenes eventuelle innvendinger.

– Hvis da ikke naboene er veldig saklige, kunne det ha vært klarsignal til bygging, mener lederen for Huseiernes landsforbund.

Peter Batta, leder i Huseiernes Landsforbund

STOR ØKNING: – Det er tatt for lite hensyn til nabolaget i forslaget. 50 kvadratmeter er mye. Her gårregjeringen fra ett ytterpunkt til et annet, sier leder Peter Batta i Huseiernes landsforbund.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Batta minner om at det er vanlig med en evaluering av konsekvensene av slike lovendringer etter to år. Hvis forslaget blir vedtatt, forsikrer han om at Huseiernes landsforbund kommer til å loggføre antallet klager som kommer inn til dem som følge av endringen.

– Blir det mange klager, og det bygges mye stort, kommer vi til å spille dette inn for departementet, forsikrer Batta om.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier hensikten med lovendringen er å gjøre det enklere for folk, og redusere papirmøllen hos kommunene.

– Men man må selvsagt forholde seg til plan- og bygningsloven. Det vil også bli utarbeidet forskrifter som setter klare grenser for slike bygg, sier Sanner.

Roser andre forslag

Selv om både Batta og Fæhn er skeptiske til forslaget om å øke kvadratmetergrensen og å droppe nabovarsel, er de positive til de andre hoveddelene av regjeringens forslag.

Det ene forslaget handler om å få ned antallet omkamper i byggesaker, fjerning av kommunenes adang til å vurdere tekniske sider av et tiltak, samt sløyfing av kravet til ferdigattest for bygg eldre enn fra 1998. Det andre omhandler kortere tidsfrister for kommunene til å behandle byggesøknader.

– Vi er generelt tilhengere av forenklinger i plan- og bygningsloven. Forenklingene vil kunne spare plan- og bygningsavdelingne for mye arbeid, noe som igjen kan få ned saksbehandlingstiden i andre saker, minner Batta om.

– Dette handler om å få ting til å gå mer effektivt, å innføre sanksjoner mot kommuner som somler, og å få vekk omkamper der det ikke er noen sjanse til å få gjort om avgjørelsene uansett, sier Fæhn.

AKTUELT NÅ