Hopp til innhold

Adopterte kan risikere å ikke få reise til USA

Aasne Veberg fikk norsk statsborgerskap i 1971 da hun ble adoptert fra Sør-Korea. Omstridt passregel kan hindre henne innreise til blant annet USA. Nå ser Politidirektoratet på passregelen på nytt.

Aasne Veberg

ADOPTERT: Aasne Vestad ble adoptert til Norge i 1971. Nå risikerer hun å få ukjent fødested oppgitt i passet sitt.

Foto: Privat

Når passet skal fornyes, mister en del nordmenn som er født i utlandet opplysningen om hvor de er født. Det blir stående «Fødested: Ukjent».

Regelendringen bygger på at det norske folkeregisteret mener at dokumentasjon ikke er sikker nok når det gjelder fødested i en rekke afrikanske og asiatiske land.

Folkeregisteret godtar bare landet, men ikke stedet eller byen. Det er disse opplysningene fra folkeregisteret som brukes i passet.

Dette kan ramme tusenvis av adopterte barn og voksne, som alle er født i et annet land. Adopsjonsforeningen Verdens Barn opplever nå en rekke henvendelser fra familier og voksne adopterte som har problemer med å få utstedt pass.

Norsk statsborger i nesten 50 år

Aasne Veberg kom til Norge fra Sør-Korea i 1971. Hun har som mange andre ikke dokumentert fødested. Mange som blir født i Sør-Korea får automatisk hovedstaden Seoul som fødested i dokumentene, ifølge Veberg.

Da hun ble opplyst om den nye passregelen ringte hun sitt lokale passkontor. Hun forteller at hun der fikk beskjed om at hun må skaffe originaldokumentasjon fra fødestedet for å få det registrert i passet. Det lar seg ikke gjøre.

– Det er umulig for meg å skaffe. Det er 46 år siden jeg ble født og jeg vet ikke hvordan jeg skal skaffe den attesten. Mange av oss adopterte vet ikke hvilken by vi er født i, sier hun til NRK.

– Dette er merkelig

Hun mener denne nye regelen vil berøre mange og skape mye ekstra arbeid. Hun synes det er trist hvis regelen vil gi konsekvenser for at norske statsborgere skal møte problemer med å reise til land de ønsker på bakgrunn av dette.

– Det er veldig merkelig. Jeg vet ikke hva de tenker på. Jeg skjønner jo bakgrunnen for endringen, men de kan ikke ha tenkt praksis. Det skaper mye bry for mange. Det går også på mennesker som er innvilget norsk statsborgerskap og som er oppvokst her og har tilbragt hele livet her i norske familier, sier hun og legger til:

– Dette var en problemstilling jeg aldri har tenkt tanken på. At jeg etter 46 år som norsk nordmann skal få problemer med å skaffe meg pass.

Problemer med USA-reiser

Den nye regelen vil få konsekvenser for innreise til USA. Det bekrefter Den amerikanske ambassaden i Oslo.

– Visa Waiver Program (VWP) administreres av det amerikanske Department of Homeland Security. Å ha et pass med «Fødested: Ukjent» kan ha negativ innvirkning på reisendes mulighet til å få godkjent visum gjennom Elctronic System for Travel Authorization (ESTA). De som reiser under VWP med ESTA-visum rådes til å søke tidlig, sier konsul Katherine Reimondez ved Den amerikanske ambassaden i Oslo.

Hun fastslår at ved søknad om amerikansk visum må søkeren være i stand til å fastslå sin egen identitet til en konsulatarbeider.

– Å ha et pass uten fødested kan påvirke søkerens evne til å gjøre det, forsinke søknadsprosessen, eller ha negativ virkning på troverdigheten. Søkere oppfordres derfor til å søke tidlig.

Flere dimensjoner

Aki de Leon, leder for organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) mener det er et problem at mange land ikke vil godta innreise med ukjent fødested, og synes regelen har skapt et tillitsproblem overfor politiet.

– Dette har berørt og opprørt mange. Ikke bare de som nylig har kommet til landet, men de som har bodd her i over 30 år. Plutselig står det «Fødested: Ukjent» i passet deres. Adopsjonsmyndighetene godkjenner deg når du kommer til Norge, men 30 år senere vet de ikke hvor du kommer fra. Det er rart, sier han og legger til:

– Alle visste hvor de kom fra, før politiet fortalte dem noe annet.

POD ser på retningslinjene på nytt

Politidirektoratet beklager usikkerhet og eventuelle problemer de endrede retningslinjene har skapt. Direktoratet vil nå se på rundskrivet på nytt, samt invitere noen av organisasjonene til de berørte til et dialogmøte.

sin hjemmeside skriver politidirektoratet at de i ettertid har sett at endringen kan ha enkelte uheldige konsekvenser, og direktoratet vil nå vurdere om problematikken rundt fødested kan løses på en bedre måte.

«Inntil dette eventuelt skjer, fortsetter dagens praksis. POD vil også tilby organisasjoner som ivaretar berørtes interesser et møte for å få deres innspill og synspunkter.» står det.

31 land

Regelendringen for pass gjelder først og fremst nordmenn som er født i landene listet under fordi folkeregisteret mener at dokumentasjonen ikke er sikker nok. Men også adopterte fra andre land fordi det er vanskelig for folkeregisteret å innhente fødselsattest.

  • I Afrika: Burkina Faso, Burundi, Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC), Ekvatorial Guinea, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Republikken Kongo (RC), Sierra Leone, Somalia, Uganda og Zimbabwe.
  • I Asia: Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri Lanka og Vietnam.
  • I Europa: Kosovo.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger