Hopp til innhold

Adopsjonstallene stuper

Antall adopterte fra utlandet stuper. På bare to år har antallet gått ned med en tredel, og det å bli adoptivforeldre vil trolig bare bli enda vanskeligere.

Svært mange kinesiske barn er adoptert til Norge
Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP

Det er særlig adopsjoner fra Kina det er blitt færre av. I 2004 ble det adoptert 706 utenlandske barn til Norge; i 2006 var antallet sunket til 448, viser tall fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

En av grunnene er at antall søknader til Kina - fra 15 ulike samarbeids-land - har blitt dobbelt så høy de siste to årene. 20.000 søknader i fjor gjør at ventetiden der har økt fra et halvt til to år.
I tillegg må norske adopsjonsforeldre vente et års tid på at norske kommuner og adopsjonsbyråer skal gjøre sin del av prosessen.
Norge har tradisjonelt adoptert svært mange barn fra Kina.

Bedre tider, færre barn

En del land som tidligere har gitt fra seg mange barn, har også fått fått mindre behov for å finne adopsjonsforeldre utenlands. Årsaken til dette er bedre økonomiske og sosiale forhold.

- Dette gjelder blant andre Sør-Korea, som har vært et stort adopsjonsland i 50 år. De klarer seg bedre, og de vil også vise at de klarer å ta vare på sine egne innbyggere. Det handler om nasjonal stolthet, sier Morten Stefansen, leder for adopsjonsseksjonen i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Vi vil, vi vil...

Adopsjon

Stadig flere ønsker seg et barn fra utlandet, men å adoptere blir stadig vanskeligere

Foto: Pat Sullivan / AP

Samtidig som fære barn adopteres fra utlandet, ønsker stadig flere norske å hente drømmeungen sin utenlandsfra. Fra 2004 til i fjor vokste søknadsbunken fra 825 til 992. I dag står det 2.600 søkere på venteliste i Norge, og de må i gjennomsnitt vente i tre år

For to år siden kunne hele prosessen - fra første kontakt med adopsjonsbyråene til man kunne hente barnet - gå unna på halvannet år. - Fortsatt kan det ta både mer og mindre enn tre år. Mye avhenger av hvor rask kommunen er, sier Stefansen.

Vanskeligere

Norge har adoptert flere barn fra Kina enn fra noe annet land
Foto: PETER PARKS / AFP

Før noen får adoptere, må de forhåndsgodkjennes av kommunen. I mai strammet også Kina til reglene, slik at de er blitt enda strengere enn de norske.

- De får mange søknader og kan med rette være kresne, sier Stefansen. Kina stiller blant annet krav til helse, hvor lenge man har vært gift, økonomi, utdannelse og alder. De gir ikke barn til enslige. - Dermed er det blitt vanskeligere å hente barn derfra, og særlig etter søknader som ble sendt etter 1. mai.

På strekkbenken

Stadig flere ønsker seg et barn fra utlandet, men å adoptere blir stadig vanskeligere
Foto: Scanpix / SCANPIX

Fordi prosessen tar lengre tid, uansett adoptiv-land, blir vordende foreldre holdt lenger på pinebenken. Søknader risikerer til og med å bli foreldet underveis; en søknad skal ikke være mer enn to år gammel før barnet er hentet.

- Det betyr også at folk må bestemme seg tidligere for om de vil adoptere. Mange prøver gjerne å få barn selv først, deretter kanskje prøverør - men hvis de passerer 45 år før de får adoptert, blir alt vanskeligere, sier Stephansen.

Norge har i dag 14 aktive samarbeidsland. Kina, Sør-Korea og Colombia har vært de viktigste, mens Filipinene og India også er blant dem som adopterer bort mange barn.

AKTUELT NÅ