Aasrud: – Statlige ledere må ha mot til å si fra

Da rundt 200 toppledere i staten var samlet for å diskutere og finne veien videre etter 22. juli-kommisjonens rapport møtte hele tre statsråder opp, inkludert statsminister Jens Stoltenberg.

Les: Stoltenberg: – Vi skal ha oppmerksomhet om feil

Vert for møtet var likevel fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

I sin tale til forsamlingen ba hun de lyttende toppbyråkratene være åpne og klare i sin dialog med den politiske ledelsen.

– Beslutninger skal være forankret i faglige og rettslige vurderinger, og da kan hensyn komme i konflikt med hverandre. Statlige ledere har plikt til å synliggjøre slike konflikter for den politiske ledelsen, sa Aasrud.

Fornyingsministeren mener topplederne i staten må tørre å si fra til statsråder og politisk ledelse om det som ikke er helt som det skal være.

– Det tilsier at statlige ledere må ha mot til å kunne si fra når det er nødvendig, sa Rigmor Aasrud.

Fikk ikke informasjon om Grubbegata

Budskapet har en noe spesiell klangbunn ettersom både Aasrud selv og 22. juli-kommisjonen mener at hun som statsråd ikke fikk all den informasjonen som trengtes i saken om Grubbegata-stenging.

Allerede i 2004 anbefalte Politidirektoratet at Grubbegata måtte stenges etter en grundig gjennomgang av regjeringens sikkerhet. I 2011 var gata fortsatt ikke stengt av da Anders Behring Breivik kjørte sin bombebil inn foran Høyblokka.

22. juli-kommisjonen slo fast i sin rapport at gjennomføringsevnen hadde vært for svak – regjeringen og forvaltningen fikk ikke stengt gata tross vedtak:
«Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak»

Da Aasruds forklaring til kommisjonen ble offentlig kom det fram hvordan hun ikke visste om alt i det så kalte sikkerhetsprosjektet.

Les mer: Var ikke klar over ansvaret sitt
Les mer: Aasrud: – Jeg blir sittende

Regjeringen hadde fattet et vedtak om at hennes departement hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten i Regjeringskvartalet, uten at Aasrud var informert fra sitt byråkrati og var klar over det.

– Inntrykket mitt av det sikkerhetsprosjektet var at det var veldig perifert, fortalte Aasrud i intervjuet med kommisjonen.

Les hele forklaringen: Rigmor Aasruds forklaring

Konfrontert med koblingen mellom ønsket om mot fra byråkratene og manglende info om Grubbegata sier Aasrud til NRK at hun mener samlingen som den de holdt mandag for topplederne i staten er viktig for å minne topplederne om at informasjon må fram.

22. juli-kommisjonens rapport viste at du ikke fikk vite alt. Har ledere under deg vist motet til å si fra da?
– Det er viktig for at vi som politikere skal kunne ta de rette valgene at vi får opp motforestillinger og kunnskapen som er nødvendig, svarte Aasrud.

Deretter listet hun opp at det er viktig å rose medarbeidere som tør komme med kritikk og motforestillinger.

– I samtaler internt i eget departement er det også viktig at vi heier fram motforestillinger, dveler ved de og samtidig er klare over at det er vi som politikere som tar beslutningene til slutt. Hvis vi ikke får opp motforestillinger det jo krevende å se hele bildet når vi skal ta beslutninger, sa Aasrud.

Du svarer ikke på spørsmålet, har det vært for få motforestillinger i ditt departement?
– Jeg har svart på det til 22. juli-kommisjonen, og sagt at jeg ikke hadde nok kunnskap om det som lå i sikkerhetsprosjektet. I ettertid skulle gjerne sett at jeg hadde den kunnskapen, sa Aasrud.

Stoltenberg: – Ekstremt viktig at kritikk kommer fram til politisk ledelse

Da Aasrud mandag tok opp at byråkratene måtte ha mot til å si fra var hun samstemt med sin sjef statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg trakk også fram at byråkratene i staten generelt måtte tørre å være kritiske og si fra til statsråder og politikere.

– De må tørre å si «statsminister Stoltenberg nå tar du feil» og være kritiske til det jeg mener, sa Stoltenberg til et lydhørt publikum av akkurat byråkrater.

Statsministerens budskap var at informasjonen som er nødvendig for å ta beslutninger må komme fram dit beslutningene tas. Er det relevant informasjon for politisk ledelse før de tar en beslutning må informasjonen eller kritikken dit.

– Det er ekstremt viktig i statsforvaltningen og departementene at kritikken kommer fram til politisk ledelse. Politisk ledelse må da ikke være redde for faglige innsigelser. Vi skal i stedet veie det mot hverandre og ta beslutninger, sa Stoltenberg.

For Stoltenberg er redd for at informasjon igjen ikke skal komme fram.

– Hvis embetsverket er redde for å gi oss kritiske råd, eller vi er redde for å ta imot, da går det galt, sa han.

Likevel mener han at byråkratene må ha lojalitet til politiske vedtak som er fattet, selv om de har vært kritiske på forhånd. Slik beskrev han en god byråkrat da han ble spurt ut sammen med de andre statsrådene i et panel.

– Hvis jeg fortsatt mener det etter å ha blitt advart, respekterer de det og gjennomfører det vi har vedtatt.

Likevel vil han ha kritikken i prosessen.

– Åpenhet og kritikk er en viktig del av vår måte å styre på, sa Stoltenberg.

Er det da helt greit at du får slike kritiske innspill gjennom media?
– Ja, jeg mener at det er helt utmerket at vi har debatt der også folk i statsforvaltningen deltar. Det som er viktig er at når en beslutning er fattet må forvaltningen være lojale mot den, sier Stoltenberg.