Aasland ut mot «enkle løsninger» på strømkrisen

Klokken 12 gikk den hardt pressede energiministeren på Stortingets talerstol for å holde sin redegjørelse om kraftsituasjonen.

Flere enn 90 forslag ble fremmet under stortingsmøtet. De vil bli oversendt energi- og miljøkomiteen for behandling, før Stortinget senere i høst voterer over dem.

Når dette vil skje, er ennå uklart. Komitèleder Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier flere av forslagene kan bli fordelt til andre komiteer, som næringskomiteen og finanskomiteen.

– Det viktigste er å sikre en grundig og forsvarlig behandling av alle forslagene, sier hun til NTB.

Selv kom ikke Terje Lien Aasland med nye, konkrete forslag i sin redegjørelse for Stortinget. Han viste i stedet til det planlagte stortingsmøtet 30. september, der regjeringens forslag om strømstøtte til næringslivet vil bli lagt fram.

– På kort sikt prioriterer vi tiltak for å skjerme husholdningene og avlaste bedriftene, sa Aasland da han møtte pressen noen timer før mandagens ekstraordinære stortingsmøte.

Han viser til den eksisterende strømstøtteordningen til husholdningene og den nye fastprisordningen i statsbudsjettet.

– Det er fastprisavtalene som er regjeringens hovedgrep på kort sikt. De langsiktige tiltakene handler om mer kraft, større kapasitet i strømnettet og mer energieffektive løsninger for hvordan vi bruker strømmen, sier Aasland.

Advarer Stortinget

Presset mot regjeringen var stort foran mandagens strømmøte. Flere bedriftseiere er skuffet over strømstøtteordningen for næringslivet som ble presentert før helgen.

I tillegg kom det nye krav fra tidligere Ap- og LO-topper i den såkalte Alternative energikommisjonen, som var samlet til demonstrasjon utenfor Stortinget.

Inne i stortingssalen fremmet opposisjonen en lang rekke forslag til snarlige endringer i energipolitikken og forbedringer av ulike strømstøtteordninger.

Men fra regjeringens side kom energiministeren med en tydelig advarsel til opposisjonen:

– Mitt budskap er at de bør legge min redegjørelse til grunn for hvordan de vurderer situasjonen. Det er Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina og energikrigen som føres mot Europa, som er hovedgrunnen til at det er knapphet på energi, sa Aasland.

– Målet er å skape økonomisk uro i europeiske land og samtidig legge et grunnlag for splittelse og fortvilelse. Flere land varsler allerede at det er stor sannsynlighet for rasjonering av strøm kommende vinter, sier Aasland, som i redegjørelsen for Stortinget la til at dette trolig ikke vil bli nødvendig i Norge.

Han advarer mot å stemme for «enkle forslag» som øker offentlig pengebruk, ikke minst av hensyn til lånerentene.

– Tiden for å bruke mer oljepenger er over. Det vil øke sannsynligheten for nye renteøkninger og gjøre situasjonen enda mer krevende for vanlige husholdninger, ikke minst unge i etableringsfasen, sier han til NRK.

Ikke makspris

Fremskrittspartiet og partileder Sylvi Listhaug har vært blant regjeringens argeste kritikere under strømkrisen. Hun mener regjeringen har utvist politisk handlingslammelse i møtet med høyere strømpriser.

– Det var en tabbe å bygge de to siste utenlandskablene. Politikerne kan ikke skylde på lite regn eller manglende snøsmelting - og slutt å skylde på krigen i Ukraina! Disse problemene startet før krigen, sa Listhaug og viste til at energiprisene økte allerede i fjor sommer, sa Listhaug i sitt innlegg i Stortinget mandag.

Der tok hun opp igjen forslaget om å innføre en makspris, der staten dekker 100 prosent av strømregningen over 50 øre. Men Aasland er sterkt kritisk til Frps løsning:

– Vi må ha tiltak som faktisk virker, sier han.

– Om det hadde fungert å innføre en makspris, så hadde vi gjort det for lenge siden. Men en makspris vil øke knappheten på strøm og skyve nødvendige investeringer ut i tid. Det har dessuten en svært uheldig fordelingseffekt, fortsetter Aasland

Energiministeren presses også fra venstre, der partiet Rødt vil ha helt nye politiske grep i det europeiske energisamarbeidet. Også Rødt vil ha makspris, kombinert med bedre regulering av eksporten og krav til forsyningssikkerhet.

– Det virker på meg som at opposisjonen er delt og mangler felles løsninger på utfordringene, sier Aasland, som mener den politiske diskusjonen er «veldig polarisert».

– Jeg håper vi kan finne et felles grunnlag for diskusjonene. Men det er krevende, når debatten om strømprisene er så polarisert som den er, sier han.

MDGs Lan Marie Berg mener Aasland overdriver splittelsen blant opposisjonen.

– Jeg tror han tar feil. Vi er mange partier som har etterlyst bedre tiltak, blant annet for solenergi og energisparing. Det er store hull i regjeringens krisehåndtering. Nå bør Ap sette seg ned med opposisjonen på Stortinget og se hva slags nye grep vi kan bli enige om, sier hun

– Høsten blir tøff

Det er uvanlig at Stortinget samles til møte så tidlig på høsten. Normalt møtes nasjonalforsamlingen først i oktober. Bakteppet er energikrisen i Europa.

– Høsten blir tøff og krevende. Trygg økonomisk styring er viktig for å unngå flere og høyere renteøkninger, sier Aasland.

Ved siden av strømstøtteordningen som er blitt forsterket i september, ved at staten nå dekker 90 og ikke 80 prosent av regningen over 70 øre per kilowattime, har regjeringen varslet mer penger i statsbudsjettet til NVE og Olje- og energidepartementet.

Bevilgningene skal blant annet sørge for raskere behandling om forbedringer i kraftnettet og søknader om nye prosjekter innen vind- og vannkraft.

Før helgen kom det på plass en omfattende ordning for norske bedrifter med en ramme på 3 milliarder kroner, i en ordning som skal hjelpe 20.000 bedrifter som sliter med dyre strømregninger.

Høyre-leder Erna Solberg mener regjeringen har en naiv tro på at det nye systemet med fastprisavtaler skal løse de fremste utfordringene med høye strømpriser for næringslivet.

– Det er forbausende at ordningene er ment å avsluttes til jul. Det er det altfor tidlig å konkludere med nå. Jeg tror det er en litt naiv tro på fastprisavtaler i et overopphetet marked skal løse alle problemene for små og mellomstore bedrifter. Det tror jeg ikke vi kan belage oss på, sa Solberg under mandagens ekstraordinære møte på Stortinget.

Hun la til at folk og bedrifter må få tilbakeført merinntektene som det offentlige har fått.

– Det er viktig at vi ikke lar krigsøkonomien gå for hardt utover folk og deres arbeidsplasser. Merinntektene som stat og kommuner nå har, bør komme folk og bedrifter til gode. Det er bare på den måten vi rettferdig kan fordele belastningen ved Russlands hybridkrig, sa hun.

SV vil ha forhandlinger

En lang rekke forslag som vil bli fremmet av partiene på Stortinget under debatten etter Aaslands redegjørelse, men regjeringspartiene regner ikke med å få flertallet mot seg i dag.

Årsaken er blant annet avtalen om å forhandle først med SV om tiltak som har konsekvenser for statsbudsjettet. Men SV vil slett ikke vente til selve forhandlingene om neste års statsbudsjett, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

– Vi forventer at regjeringen setter seg ned med oss for å forhandle om å gjøre strømstøtten til husholdningene rausere og mer solidarisk. I tillegg må vi ha på plass nye ENØK-tiltak og strukturelle tiltak for å unngå at en lignende situasjon oppstår igjen, sier han.

Haltbrekken sier disse forhandlingene kan tas umiddelbart, fordi de vil ha konsekvenser for inneværende budsjett.

– Så må jo situasjonen selvsagt ses i sammenheng med statsbudsjettet for neste år også, sier han.

SV står i en særstilling blant opposisjonspartiene som regjeringens foretrukne budsjettpartner. Partiet vil fremme tre hovedforslag med i alt 20 enkeltpunkter under dagens stortingsmøte.