«Trøtt og slapp» gir sykmelding

I rapporten «Arbeid og velferd 2 - 2013» har NAV gått gjennom årsakene til hvorfor norske leger har skrevet ut sykmeldinger fra år 2000 til 2012.

Etaten skriver blant annet at det samlede legemeldte sykefraværet har gått ned.

Det er imidlertid ikke hele sannheten.

For til tross for at det samlede legemeldte sykefraværet minsker, og til tross for at antall sykmeldinger med en klar medisinsk diagnose synker, peker ikke alle piler nedover.

Sykmeldinger på bakgrunn av symptomer og plager er nemlig i ferd med å gå gjennom taket.

Det bekymrer NAV.

– Det er ikke slik at dette er ulovlige diagnoser, men at de er mindre konkrete enn for eksempel et benbrudd eller lignende. Men økningen i bruk av symptomer og plager er en utfordring både for legestanden, NAV, arbeidsgivere og arbeidstakere, og den utfordringen må vi dukke ned i, sier NAV-direktør Joakim Lystad.

Økning i trøtthet og slapphet med 70 prosent

Blant symptomer og plager som brukes av legene til å skrive ut sykmelding, er «trøtthet/slapphet».

I rapportens sammendrag heter det blant annet:

«Et eksempel på symptomdiagnose som brukes mer enn før, er diagnosen «slapphet/trøtthet». Dette er en diagnose som legene benytter når de ikke finner en underliggende medisinsk forklaring.»

Rapporten slår fast at økningen i legemeldt sykefravær på grunn av slapphet eller trøtthet er på hele 69 prosent de siste tolv årene. I 2012 stod denne diagnosen for åtte prosent av alle sykemeldinger på grunn av symptomer og plager.

– Hvis dette gjenspeiler at den norske befolkningen bare blir trettere og trettere, så bør alle være bekymret for det. Viser det seg derimot at dette er forhold som alltid har vært slik, men som nå diagnostiseres riktigere, så er det mindre urovekkende, sier Lystad.

– Rapporten beskriver store forskjeller i utvikling. I Oslo er det ingen endring de siste tolv årene, mens det i Nordland er en økning på 54 prosent. Står vi overfor et kulturproblem når det gjelder sykmelding i enkelte områder i Norge?

– Det er i hvert fall tydelig at det er forskjeller, men årsaken har vi ikke sett på ennå. Men vi forsøker å se på hva som ligger bak disse endringene, sier Lystad.

– Sykmelding er som vanedannende medisin

Han sier det viktigste ved slike sykmeldinger er å opprette tett kontakt mellom arbeidstaker og -giver for å få arbeidstakeren raskt tilbake på jobb.

– Sykmelding er på mange måter å anse som vanedannende medisin. Har man vært borte fra jobben i mer enn et halvt år, er det rundt 50 prosent sannsynlighet for at man aldri kommer tilbake i jobben, sier Lystad.

I rapporten heter det videre:

««Tretthet/slapphet» som sykmeldingsdiagnose er derfor i mange tilfeller antagelig medisinsk uforklart, og kanskje ikke heller et medisinsk problem. Kanskje dreier det seg i mange tilfeller om andre problemer – generell tretthet på grunn av livsstil, for lite søvn eller belastende livssituasjoner i familien eller på arbeidsplassen.»

Etaten skriver også at den sterke økningen i uforklart tretthet i befolkningen er urovekkende.

Svenskene ber sine droppe symptomer og plager

NAV sier det er vanskelig å gi en eksakt årsak til hvorfor bruken av symptomer og plager øker, men etaten setter opp tre mulige forklaringer:

• En økende forsiktighet fra legenes side når de skal stille diagnose.
• Forandringer i hvilke helseproblemer pasientene ønsker sykmelding for.
• Terskelen for å skrive ut sykmelding er blitt lavere.

– To av de tre punktene dere nevner, går direkte på legen som skriver ut legemeldingene. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker dette gir nyttig kunnskap for legene. Her er vi opptatt av det samme, å få ned sykefraværet i Norge.

– Når to av tre mulige årsaker går tilbake på legene, er det da grunn til at de bør ta selvkritikk i dialogen mellom dere?

– Vi er ikke ute etter selvkritikk, men kunnskapsbasert forvalting der vi sammen med helsetjenesten kan se hvordan folk har god nok helse til å gå på jobb, og hvordan jobben kan sikre god helse, sier Lystad.

Svenskene: Dropp symptomlegemelding

I rapporten heter det også:

«Det kan i denne sammenheng nevnes av Socialstyrelsen i Sverige anbefaler at legene ikke sykmelder på grunnlag av symptomer alene.»

Den anbefalingen har ikke NAV vurdert å gi norske leger.

– Det er nokså forskjellige diagnosesystemer i Sverige og Norge.

– Dere har selv valgt å ta med denne formuleringen. Hvorfor?

– Det er en observasjon knyttet til at dette øker som fraværsårsak i Norge. Men årsaken vet vi ikke, og det må vi dukke ned i før vi ser på hva man gjør i andre land.

– Hvilken overføringsverdi har denne sammenligningen med Sverige?

– Vi sier bare at slik er det i Sverige, men det er for tidlig å si noe om overføringsverdien til Norge, sier Lystad.

Legeforeningen: – Ikke spesielt

Legestanden er kritisk til NAVs forsøk på å forklare økningen i diffuse sykmeldinger.

–- Det er vanskelig å la være å tolke det som et uttrykk for mistillit til norske leger - og kanskje en oppfordring til legene om å møte sine pasienter med mistillit. Det tror jeg ikke den norske befolkningen er tjent med, sier Trond Egil Hansen, visepresident i Den norske legeforening.

– Fire av ti som blir sykmeldte i Norge, blir sykmeldt uten å ha fått påvist en sykdom. Er ikke det spesielt?

– Nei, det synes jeg ikke er spesielt. Dette handler om at diagnoser bør ha et så høyt presisjonsnivå som det er grunnlag for. Hvis en lege er for rask med å sette en merkelapp som indikerer en dårlig prognose, vil en virkelig ha gjort pasienten en bjørnetjeneste, mener Hansen.

Arbeidsministeren: – Holdningsproblem på norske arbeidsplasser

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener legene må ta tallene på alvor.

– Det kan jo være at legene setter andre diagnoser enn før, men jeg mener legene må ta dette på det største alvor. Når vi ser andelen uføre går opp på området som gjelder lettere psykiske lidelser, må vi jobbe like systematisk med dette som vi tidligere har gjort med muskel- og skjelettlidelser, hvor sykefraværet har gått ned, sier Huitfeldt.

– Er det et holdningsproblem blant pasientene også?

– Det er et stort holdningsproblem på norske arbeidsplasser. Vi sier kanskje til folk som har lettere psykiske lidelser: «Bli helt frisk før du kommer tilbake.» Men vi vet at sofaen er en fiende hvis du har vondt i ryggen, og på samme måte kan sofaen gjøre at du blir enda lenger syk hvis du har en lettere psykisk lidelse, sier Huitfeldt.

Merknad: Et feilaktig prosenttall i den opprinnelig artikkelen om andel sykmeldinger på grunn av slapphet eller trøtthet, er nå rettet opp.