Kari Storækre bodde sammen med sin mann, Arne Treholt, i 2. etasje i en bygård i Oslo da Treholt ble arrestert i januar 1984. I etasjen over satt spanere fra Politiets overvåkingstjeneste og fulgte med på alt de gjorde og sa.
Les også:
Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.
Leiligheten ekteparet bodde i skal ha blitt videoovervåket i hele to år før arrestasjonen. Kari Storækre sier avsløringene om overvåkingen kom som et sjokk.
Les også:
Menneskerettighetsspesialist, Anine Kierulf, ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener videoovervåkingen er et klart brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og norske personvernregler.
– Jeg opplever at dette er et inngrep både i Mennerettighetskonvensjonens artikkel 8 som beskytter privatlivet, og også i de norske ulovfestede regler om personvern.
– Får det ikke mer inngripende
Kierulf begrunner det ved langvarig overvåking med bilder, og skjult videoovervåking av et privat hjem.
– Stort mer inngripende får man det ikke.
– Kan man skylde på nødretten her?
– Nei, det er helt utelukket. Uansett om man skulle ha befunnet seg i en nødrett-situasjon, så er det ikke noen tvil om at det inngrepet som er begått går langt innenfor de grensene som disse beskyttelsene setter.
– Rart at jeg ikke har fått en unnskyldning
Kari Storækre har aldri fått noen erstatning for overvåkingen som fant sted på 80-tallet, og hun har ennå ikke hørt noe fra norske myndigheter etter at overvåkingen ble kjent i høst.
Hun sier selv at hun ikke vet om hun har noen krav til oppreisning.
– Men det er slike ting jeg får begynne å tenke på når jeg skal summere opp alt som har skjedd de siste årene, sier Storækre til Viggo på lørdag.
Hun legger til at hun synes det er rart at hun aldri har fått noen unnskyldning for det som skjedde.
Krav på erstatning
Kierulf, som er spesialist på menneskerettigheter, er klar på at Storækre har krav på erstatning.
– Ja, et brudd på Menneskerettighetskonvensjonen vil jo utløse iallefall et krav på et effektivt rettsmiddel, som det heter. Ofte vil domstolen i Strasbourg også tilkjenne en erstatning.
Kierulf sier beløpets størrelse er ganske uklart, og at det stort sett vil dreie seg om et symbolsk beløp.
– Men iallefall en konstatering av at her har det blitt begått en urettmessighet. Det vil jeg mene at hun i denne situasjonen har krav på.