– Det er far, meg og storebror som er her annenhver helg, ellers er det minimalt med sosial kontakt, sier Mai-Åse Nestegard.
Åsa-Olea er åtte måneder gammel, og ikke vant til å møte fremmede. Hun er født inn i pandemien og et samfunn der vi blir bedt om å holde avstand og bruke munnbind.
For å gjøre henne vant til fremmede stemmer står radioen på hjemme, og hun er med på butikken.
– Hvis jeg ikke er i umiddelbar nærhet blir det hyl og skrik. Folk prøver å være vennlige og smile bak munnbindet, men hun reagerer veldig på det, sier Nestegard.
Bekymring i Asker
I august skal hun starte i barnehagen.
– Hun vet jo knapt at det finnes jevnaldrende i denne verden. Jeg er spent på hvor lang tid tilvenningen vil ta.
De barna som startet i barnehagen i høst, trengte nemlig litt lengre tilvenningstid enn vanlig.
Det viser en kartlegging gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
I Asker kommune er tilbakemeldingene fra helsestasjonene at mange foreldre har hatt en annerledes barseltid og få sosiale møteplasser for de små barna.
Forbereder seg allerede nå
– Vi tror det kommer til å være mange barn som aldri har erfart å være borte fra mamma og pappa før, sier Christine Hernø Gabrielli, daglig leder i Ånnerud Barnehus.
Seks små barn skal starte i barnehagen i august.
– Da kan de bli mer såre, blir mer lei seg og trenger lengre tid på å bli trygge.
Allerede nå har de startet tilvenningen, og lager filmer de sender hjem til foreldre og barn.
– Det som er gjenkjennelig er bra, så hvis de kan kjenne igjen noen av lekene, en sang, en stemme eller ansiktet på ansatte, så tenker vi det kan være med å gjøre tilvenningen tryggere og lettere i august.
– Trenger sosial kontakt
Psykologspesialist på barn og unge, Kathrine Sveen Lorentz, sier også små barn trenger sosial kontakt. De blir påvirket av pandemien.
– De kan få redsel eller angst som er skapt litt av den situasjonen med tilbaketrekking som vi er blitt vant til.
Mai-Åse Nestgard vil bruke god tid på å gjøre Åsa-Olea trygg.
– Jeg skal nok ta litt ulønnet permisjon for å få tilvenningen på best mulig måte, sier hun.
Psykologens gladmelding til bekymrede småbarnsforeldre er likevel klar.
– Man kan hjelpe små barn, så det kan gå fortere over med dem enn med større barn.