Kristin Halvorsen om sitt første møte med Mandela: «Jeg har aldri neid så dypt for noen»

Kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika var blant de store politiske sakene som fikk norsk ungdom til å våkne politisk på 70- og 80-tallet. Blant de engasjerte ungdommene var Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H).

– Da jeg var en liten 15-åring i Porsgrunn, var dette en sak som gjorde at jeg våknet politisk. Den urettferdigheten satt i system som apartheid var, opprørte oss veldig. Jeg sneik meg rundt på kjøpesenteret EPA i Porsgrunn og klistra opp lapper med «kjøp ikke sørafrikanske varer» på hermetikkboksene, mimrer Kristin Halvorsen, som var gjest i Politisk Kvarter i dag.

• Les også: Kong Harald tar farvel med sitt forbilde

Observatør ved Mandelas første valg

Som ung stortingsrepresentant for SV, ble Kristin Halvorsen sendt ut som en av flere valgobservatør ved det første frie valget i Sør-Afrika i 1994.

– Det var en fantastisk sterk opplevelse. Vi ble sendt ut i de fattigste bydelene i Johannesburg. Det var en helt spesiell stemning. Det kommer jeg aldri til å glemme i hele mitt liv, sier Halvorsen.

Det som rørte henne sterkest var folkets evne til å tilgi.

– Det utrolige var at folk hørtes ut som Mandela: «We shall build this land together».

• Les også: Fikk dødsbudskapet under filmpremiere
• Les også: Folk strømmer til Mandelas hjem

Slaktet ned på stuegulvet

Hun mener det er vanskelig for oss å forstå den ekstreme undertrykkelsen og volden som hadde vært.

– Jeg besøkte en familie hvor mesteparten av familien ble slaktet ned midt på stuegulvet. Datteren hadde stått i et skap og sett på mens dette skjedde. Dette var to år siden i 1994. Man skulle tro at det var én ting som drev dem, nemlig hevn. Men de hørtes også ut som Mandela, sier Halvorsen.

Hun sier det var sterkt å se hvordan folk i de fattigste bydelene hadde stivpyntet seg for å stemme for første gang.

– Du skjønte at dette var folk som for første gang fikk være likeverdige mennesker i Sør-Afrika.

• Les også: Avisforsider om Nelson Mandelas død

Ung Solberg besøkte ANC-skole

Også statsminister Erna Solberg fikk se hvordan ANC jobbet bevisst for å hindre hevnlyst og bitterhet etter apartheid. Hun drev med støttearbeid for ANC som ung sekretær i Operasjon Dagsverk.

– Vi hadde et stort nordisk prosjekt til støtte for ANC, som drev en stor internatskole i tanzania. Jeg besøkte dem og bodde der noen dager. Skolen hadde rollespill om at det ikke handlet om rasespørsmål, men om mennesker. Om at det er systemet, ikke enkeltpersoner, som har skylden, forteller Solberg til Politisk Kvarter.

Også hun møtte barn som hadde mistet foreldrene og unge som hadde rømt fordi de ble forfulgt i studentopprøret i 1976.

– De hadde mistet sin nære, men ble hele tiden påminnet om ikke å dyrke hatet. At det ikke var hvite mennesker som var problemet, men apartheidsystemet. det var imponerende, sier Solberg.

Jobbet med Mandela for vaksinering

Også for Ap-leder Jens Stoltenberg var kampen mot apartheid en av de første store, politiske sakene. Som ung AUF-politiker deltok han i Fellesrådet for det sørlige Afrika.

Siden har han møtt og jobbet med Mandela en rekke ganger, blant annet i Vaksinefondet, hvor Mandela var styreleder.

– Da opplevde jeg den enorme verdigheten, autoriteten og respekten som den mannen avkrevde alle menneskene han møtte, på grunn av det livet han hadde levd.

Stoltenberg sier at Mandela «utførte tre livsverk i løpet av ett liv».

– Han hadde sittet nesten 30 år i fengsel, kjempet mot apartheid og vunnet. Deretter går han i gang med demokrati og forsoning i et fritt Sør-Afrika. Senere satte han alle krefter inn i kampen mot fattigdom, hiv og vaksiner for verdens barn. Det finnes ikke et annet menneske i vår tid som har stått opp på samme måte. Han er vår tids absolutt største leder. Det fikk alle en sterk følelse av når de møtte ham, sier Stoltenberg.

• Les også: Sitater Nelson Mandela huskes for
• Les også: Slik blir Mandelas siste reise

Snek seg til møte i heisen

Det bekreftes også av Kristin Halvorsen, som snek seg til sitt første møte med Mandela.

– Mens vi var observatører hørte vi et rykte om at Mandela skulle ha pressekonferanse på hotellet vi bodde på. Så vi snek oss opp, Marit Arnstad, Hilde Frafjord Johnson og jeg, i håp om å se Mandela. Så går heisdøra opp, og ut kom Mandela. Og det er bare noe helt spesielt med den personen. Det føltes som om jeg var en førsteklassing uten fortenner og med musefletter. Jeg har aldri neid så dypt for noen i hele mitt liv, ler Halvorsen.

– Han var jo den store helten. Men han hadde også en veldig fin måte å behandle noen forholdsvis unge damer fra et sted i nord på, damer som han ikke ante hvem var. Det gjorde at alle som traff ham følte at de fikk del i noe av den storheten han var, sier Halvorsen.

Takket for norsk støtte

Mandela har gjestet Norge flere ganger, blant annet var han i Tromsø i juni 2005 for å sette søkelyset på hiv/AIDS under massemønstringen «46664 Arctic».

– Det var et magisk øyeblikk. Det hadde regnet i Tromsø i mange uker. Så landet Mandela, og da kom sola. Det var midnattssol, snø på Tromsdalstind og så holder Mandela en tale som gjør at det er musestille blant tusenvis av mennesker, forteller Stoltenberg.

– Det var lenge omstridt å støtte ANC. Mandela sto lenge på terrorlista, og ble sett på som en kriminell, ikke som en frigjøringshelt. ANC var veldig klare over at de hadde støttespillere, og at Norge støttet dem tidlig og sterkt. Mandela har fortalt om hvor spesielt han opplevde det at norske diplomater smuglet kontanter inn i Sør-Afrika. Det opplevde han som en sterk støtte, sier Stoltenberg.

• Les også: Tromsø minnes Mandela