Hopp til innhold

«Hytter» i storbyene presser opp boligmarkedet

Mange boligeiere kjøper bolig nummer to og tre, men bor ikke nødvendigvis i dem. Oslo har blitt til en hytteby for folk med god råd.

Flere investerer i sekundærboliger i storbyene - som hytte i byen eller investeringsobjekt for barna.

I Oslo er hver femte bolig eid av noen som ikke bor der selv. Sekundærboligene brukes gjerne som hytte i byen eller leies ut til andre.

– Dette er et symptom det på det vi ser i boligmarkedet generelt: Det er en veldig høy etterspørsel av boliger, folk tror det er et godt investeringsprosjekt og det driver boligprisen i været ytterligere, sier sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad.

Han er kritisk til boligtrenden man spesielt ser i storbyene. I Oslo er hver femte bolig eid av noen som ikke bor der selv, ifølge Skattedirektoratet.

I bydelen Frogner er over en av tre sekundærboliger.

På grunn av et gunstig skatteregime, nordmenns gode råd og en forventet høy prisvekst i boligene i mange år fremover, velger mange å investere i flere boliger, mener Bjørnstad.

– Det er også en god investering når bankrentene er så lave som de er, sier han.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry management consulting

Roger Bjørnstad er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse. Han tror boligtrenden med å kjøpe flere boliger presser opp prisene og bidrar til boligmangel.

Foto: Johan B. Sættem

Strategi fra bankene

På landsbasis er hver sjette bolig en sekundærbolig.

Bankene i Sogn og Fjordane har sett denne trenden lenge, og jobber aktivt for å hjelpe sine innbyggere til å investere i urbane strøk.

– Dette har vært en strategi fra vår side de siste ti årene. Vi prøver å følge opp ungdommen vår som jobber og studerer i byene og som trenger banklån, sier administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Arvid Andenæs.

– Men også når barna dine har flyttet til byen og det blir barnebarn i bildet, vil du kanskje tilbringe mer tid i byen enn i bygda. Og da investerer man i leilighet og har hytte i byen, sier Andenæs.

«Hyttebyen Oslo»

Arvid Andenæs, adm. dir. Sparebanken Sogn og Fjordane

Arvid Andenæs, administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, sier mange fra distriktet ønsker å tilbringe deler av tiden sin i storbyene.

Foto: NRK

Nesten halvparten av utlånene fra distriktsbanken går til de som etablerer seg utenfor fylket. Dette tjente de 100 millioner kroner på i fjor, ifølge Andenæs.

Siden 2012 har tallet på antall sekundærboliger i Oslo ligget på rundt 50.000.

Områdene Sentrum, Frogner og St. Hanshaugen er mest populære.

Sekundærboliger i Oslo

Bydel

Prosentandel sekundærboliger

Alna

10.24

Bjerke

16.39

Frogner

36.43

Gamle Oslo

26.06

Grorud

9.48

Grunerløkka

28.28

Marka

16.42

Nordre Aker

14.45

Nordstrand

10.85

Sagene

25.07

Sentrum

72.68

St.Hanshaugen

34.41

Stovner

12.93

Søndre Nordstrand

12.36

Ullern

15.74

Vestre Aker

11.91

Østensjø

11.17

Snitt

19.82

Ekspander/minimer faktaboks

– Skaper boligmangel

Sjeføkonom Bjørnstad mener at dagens skattesystem har mye av skylda for den høye andelen.

– Vi har lav skatt på primærbolig, men også bolig nummer to og tre er lavere beskattet enn pengene man setter i banken eller aksjer. En løsning på boligproblemet i dag vil være å skatte sekundærboligen hardere, sier Bjørnstad.

I tillegg går boligbyggingen i tettbygde strøk for sakte.

– Vi har for få boliger i byene i forhold til den sterke befolkningsveksten, så hvis nordmenn skal eie boliger som blir stående tomme, bidrar dette til boligmangel i byene, sier Bjørnstad.

AKTUELT NÅ