«Dramatisk» medisinmangel i Norge: – Ingen lysning med det første

Medisinmangelen i Norge fortsetter å øke, og stadig flere apotek går tomme for medisiner.

– Situasjonen har tilspisset seg dramatisk og vi ser ikke noen lysning med det første. I verste fall kan dette føre til at pasienter med alvorlige eller dødelige sykdommer ikke får den behandlingen de skal ha, og dermed får et kortere liv, sier fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Årsak: – Produksjonssvikt

Det er først og fremst legemidler som store pasientgrupper er avhengig av som mangler, blant annet blodtrykksmedisin, blodfortynnende og medisiner mot lavt stoffskifte.

Legemiddelverket oppgir at årsaken til mangelen skyldes råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegning av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, i tillegg til kompliserte omsetningsstrukturer i det globale legemiddelmarkedet.

– Den viktigste årsaken er store endringer i den internasjonale legemiddelindustrien. De store legemiddelfirmaene selger ofte produksjonsrettighetene til de legemidlene de ikke lenger er interessert i til mindre firmaer med lavere leveringssikkerhet, sier Madsen.

I fjor var det totalt 684 varsler om mangel på legemidler. Hittil i 2019 er det meldt om 376 tilfeller, og det kommer stadig inn nye varsler om medisiner som mangler.

• Pasienter drar til utlandet for å handle medisiner

– Kritisk at produsentene har monopol

Nå slår Stoffskifteforbundet alarm og mener det er uforsvarlig at 210.000 mennesker som bruker medisiner mot lavt stoffskifte, bare i praksis har én legemiddelprodusent å velge fra.

– Det blir ekstremt sårbart for disse pasientene når det bare finnes en produsent som har monopol på disse medisinene, og de svikter. For tilsvarende store pasientgrupper som for eksempel diabetes har de et 20-talls medisiner å velge mellom, sier Kjær til NRK.

Han presiserer at det er særlig problematisk når medisinene ofte er mangelvare, i tillegg til å ha ulik effekt uten at pasientene har noe alternativ å ta til.

– Når det gjelder lavt stoffskifte er legemiddelmangel prekært.

Det er den japanske produsenten Takeda, tidligere Nycomed, som står for all stoffskiftemedisin i Norge. Takeda har en omsetning på 30 millioner kroner.

På halvannet år har det vært mangel på medisiner mot lavt stoffskifte tre ganger. Hovedmedisinen Levaxin manglet fra november 2017 til mai 2018, mens tilleggsmedisinen Liothyronin som ca. 8500 mennesker er avhengig av har manglet siden august i fjor til i dag.

Takeda oppgir at medisinen vil være på det norske markedet om to uker.

• Disse legemidlene mangler

Siden Reseptregisteret ble startet i 2004, har det vært en økning på 57 prosent som har hatt resept på medisiner mot lav stoffskifte.

– Dette handler om livskvaliteten for pasientgruppen. Medisinmangel blir en tilleggsbelastning på en allerede vanskelig livssituasjon. De mister energien uten medisiner, og vil ikke kunne fungere i hverdagen som jo fører til sykemeldinger. Dette er medisiner folk er avhengig av.

Takeda opplyser overfor NRK at de er klar over situasjonen med leveranseutfordringener, men presiserer at det har vært leveranseutsettelser på ulike doser og pakningsstørrelser til ulike tidspunkter.

– Våre tall viser at de aller fleste pasientene har kunnet kombinere ulike styrker som har vært tilgjengelig, for å kunne ta behandlingen i foreskrevet dosering, sier Takedas medisinske direktør Mohsen Zangani.

Han understreker at de jobber målrettet for å unngå lignende leveranseutfordringer.

– Det er samtidig viktig at pasientene har en korrekt forståelse av hva en potensiell leveranseutfordring betyr for dem personlig. Selv om Takeda gjør tiltak for å unngå at apotekene går tomme for medisiner, er det risiko for en betydelig økning i etterspørsel i samme periode. Vi forstår at bekymrede pasienter ønsker å hamstre medisiner de trenger, men dette øker risikoen for leveranseutfordringene på apoteknivå for andre pasienter.

Legemiddelverket: – Skuffet over industrien

Legemiddelverket skjønner frustrasjonen til pasientene.

– Å lage legemidler innebærer forpliktelser overfor pasientene. Dette er skuffende rett og slett, sier Madsen og forteller at Legemiddelverket har hatt Takeda inne på teppet.

– Vi har sagt at vi ikke er fornøyd med situasjonen. Den historiske bakgrunnen til at de har tilnærmet monopol er at det er et gammelt norsk produkt fra Nycomed, som senere ble solgt til Takeda. Mange leger har et godt forhold til disse legemidlene, sier Madsen.

– Men når de ikke finnes, hva gjør legene da?

– Vi er helt enige i at det trengs flere leverandører på det norske markedet. Men firmaene må sørge for sin egen markedsføring og sin egen markedsandel.

– Hvorfor har vi et så sårbart system?

– Dette er ikke et norsk fenomen, det er like mange mangler i Sverige, Danmark og i USA. Dette er ikke noe vi kan ordne opp i på egenhånd i Norge.

– Så det handler overhodet ikke om strukturer vi har i Norge?

– Jo, man skal selvfølgelig tenke på strukturer som gjør det attraktivt å selge medisiner til Norge.

Legemiddelverket har per i dag ikke noen sanksjonsmuligheter overfor produsenter som ikke varsler om forsinkede leveringer. Regjeringen vurderer imidlertid en innføring av overtredelsesgebyr ved manglende varsling.

– Det koster for lite å ikke kunne levere, det skal være en klart konkurransefortrinn å være pålitelige leverandører, sier Madsen.

• Fastlege har sitt eget nødlager