Hopp til innhold

«Dagmar» tok strømmen fra hver fjerde nordmann

Over 1,3 millioner mennesker mistet strømmen da ekstremværet «Dagmar» slo inn over Norge 1. juledag.

Strømledninger over Sognefjorden

Høyspentlinjen over Sognefjorden ble satt ut av spill av Dagmar, noe som førte til at brebygda Fjærland var uten strøm i over to døgn. På bildet er montør Erling Sperle i Sognekraft i ferd med å reparere ledningen.

Foto: Tor Yttri / SCANPIX

Per Sanderud

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud mener at en av erfaringene fra «Dagmar» er hvor viktig det er å ha beredskap.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Det viser en foreløpig rapport som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer i dag.

Tallene til NVE viser at 570.000 strømkunder rundt om i Norge fikk strømforbindelsen brutt av stormen «Dagmar».

Se tallene fra NVE i egen boks lenger nede i artikkelen.

Samtidig viser tallene at de aller fleste fikk tilbake strømmen innen det var gått ett døgn.

– Krisen illustrerer veldig godt at vi er svært sårbare, sier Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud til NRK.no.

I gjennomsnitt går NVE ut fra at det er 2,3 personer per strømkunde, og dermed viser tallene at én av fire nordmenn mistet strømmen.

– Vi er ikke veldig fornøyd med at det fikk de konsekvensene det fikk, men når det først skjedde så var nettselskapene rimelig raske med å ordne opp, sier Per Sanderud til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

– Viktig med beredskap

– I denne krisen var hovedproblemet trefall på distribusjonsnettet. Vi har i dag cirka 300.000 kilometer distribusjonsnett, sier Per Sanderud til NRK.no.

Det er de enkelte nettselskapene som er ansvarlige for distribusjonsnettet.

«Dagmar» traff Norge på kanskje verst tenkelige tidspunkt når det gjelder bemanning, på kvelden 1. juledag.

– Det var ikke heldig at det skjedde 1. juledag, men flere av nettselskapene hadde forberedt seg godt. Det viser hvor viktig det er å ha beredskap, sier vassdragsdirektøren.

Han trekker særlig frem Agder Energi, som han mener hadde tatt sine forholdsregler da de skjønte at det var ekstremvær på gang.

Rundt om i Norge fikk nettselskapen ut 2700 mann i arbeid med å få tilbake strømmen, til tross for at «Dagmar» traff Norge midt i helligdagene i julen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dagmars herjinger

Regdalsmo i Sogn og Fjordane var et av stedene som ble rammet av stormen «Dagmar». Her har to trær revet med seg strømledningen.

Foto: Inger Handegård / Scanpix

Skal se på skogrydning og flere kabler

NVE skal nå se på hva som kan gjøres for at en fremtidig storm ikke skal gjøre like mye skade som «Dagmar».

– Vi må se på om skogryddingen langs strømlinjene har vært god nok, og hva vi kan gjøre for å forbedre skogryddingen. Samtidig må vi vurdere om vi skal fremskynde arbeidet med å legge mer av strømlinjene i kabel under bakken, sier vassdragsdirektøren.

Flere steder rundt om i landet forsvant også mobiltelefondekningen som et resultat av strømtilførselen til basestasjonene forsvant.

– Vi må se spesielt på hva vi kan gjøre for å unngå at strømmen til basestasjonene forsvinner, sier NVE-sjefen.

Når han skal summere opp de første konklusjonene etter «Dagmars» herjinger, så er Sanderud delvis fornøyd.

– Når det først skulle være så galt, så synes vi at kraftforsyningsberedskapen fungerte godt, oppsummer Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud stormen som rammet 1. juledag.

AKTUELT NÅ