– Jeg er bekymret for at en del grupper i samfunnet ikke forstår eller tror på rådene fra helsemyndighetene, sier Nasreen Begum, leder og intitaivtaker for Bydelsmødrene Norge.
Hun forteller at de ser en del hjemmeværende og isolerte kvinner som ikke tar myndighetens råd om korona på alvor. En del av det skyldes dårlig språk, men også mangel på tillit til det norske samfunnet.
Nå jobber de frivillige bydelsmødrene for å spre viktig informasjon på kvinnenes språk, og bevisstgjøre kvinner om viktigheten av å følge rådene fra myndighetene.
Leder for bydelsmødre Nasreen Begum, sammen med bydelsmor Cigdem Altunbas og stortingspolitiker Siri Gåsemyr
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKLes også:
–Alvorlig tilbakemelding
Linda Granlund, fungerende assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, sier informasjonen fra bydelsmødrene er viktig.
–Det er en alvorlig tilbakemeldig å få. Så vi må jobbe enda mer med å få ut informasjonen vår, på alle språk og til alle grupperinger i Norge.
Hun understreker at det er viktig å nå ut med budskapet om at dette gjelder alle, og at det er viktig at alle følger de tiltakene som er iverksatt.
Ikke naturlig å ikke omgås
Denne uka ble det kjent at flere av de som har dødd av korona i Sverige er svensksomalier. Ifølge den svensksomaliske legeforeningen fantes det ikke mye informasjon på somali da koronaviruset begynte å spre seg. Og somaliere fortsatte å leve som før.
– den somaliske kulturen er det viktig å omgås, støtte og besøke hverandre, spesielt når noen er sjuke, sa styremedlem i den svenske legeforening Jihan Mohamed.
I Bergen skriver Ayan Abdulle, leder for den frivillige somaliske organisasjonen Arawello at hun også er bekymret for norsksomaliere. Hun skriver i BT at hun får vondt av å se at en del norsksomaliere ikke tar smitten på alvor og lever som vanlig.
Men på Lindeberg i Oslo fortsetter bydelsmødrene å formidle informasjon fra helsemyndighetene, én leilighet av gangen. De vet om flere som ikke kan språket godt nok til å finne frem informasjonen de trenger.
Bydelsmor Cigdem Altunbas er på vei til en tyrkisk familie og mener at det er viktig at hun kan bruke morsmålet deres for å være sikker på at rådene blir forstått.
– Det er mange som ikke forstår begreper og uttrykk i det norske språket. Derfor er det ekstra viktig at korrekt informasjon gis slik at alle får det med seg, sier hun.
Cigdem Altunbas er én av bydelsmødrene som banker på dører.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKBor trangt
Blant innvandrere regnes 20 prosent av husholdninger som trangbodde. Og innvandrere fra Somalia er de som bor trangest, med 38 prosent, ifølge SSB.
Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen, mener at nettopp derfor er bydelsmødrene avgjørende for å sikre kontakt og ikke minst være tett på familier med denne type utfordringer.
– Det er vanskelig nå å holde hele familien inne når man bor trangt. Da er det viktig at vi formidler at man kan gå ut, så lenge man holder seg til små grupper og holder god avstand fra andre, sier hun.
Linda Granlund, fungerende assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, sier til NRK at at de per i dag ikke har noen tall som antyder at enkelte etniske grupper er mer utsatt for koronaviruset enn andre.
Videre at hun har forståelse for at lite plass og trangboddhet kan by på utfordringer men at reglene gjelder alle.
– Et av helsemyndighetens råd er at smittede skal holdes i isolasjon, mens andre medlemmer av familien skal settes i karentene for å sikre at viruset ikke spres til flere. Dette gjelder uansett om man har stor plass hjemme eller om man bor trangt.
