– Norge blir mer og mer som en fraflyttingsbygd

Det blir stadig færre nyfødte her til lands. I åtte år på rad nå har norske kvinner født stadig færre barn.

Ferske SSB-tall viser nå at norske kvinner i snitt får rekordlave 1,62 barn (se faktaboks).

– Dette er det laveste fruktbarhetstallet vi noen gang har målt. Og det er en betydelig større nedgang enn vi har sett de siste årene, sier rådgiver Espen Anderssen i SSB til NRK.

SSB har registrert fruktbarhetstall helt siden 1800-tallet.

– Bygd i tilbakegang

Mangelen på barnefødsler nå, vil få store økonomiske konsekvenser for norsk økonomi i fremtiden.

– Norge vil ligne mer og mer på en fraflyttingsbygd, hvor det er mange gamle, stille og rolig, og jobb til alle. Men altså en bygd i tilbakegang, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Eika-gruppen.

Også sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er bekymret.

– Det blir færre i arbeidsdyktig alder, og de eldre vil utgjøre en større og større andel av befolkningen. Etter hvert vil en veldig stor andel ære pensjonister, sier han.

• Dramatisk økning i andelen barnløse

Store utfordringer

Bare i fjor ble det født 2.300 færre barn enn året før.

– Hovedutfordringen blir å sørge for at vi har inntekter nok til å sørge for pensjoner og helse til de eldre, sier Bruce.

Innvandring kan i teorien kompensere for mindre barnekull. Men høy innvandring kan også medføre økte offentlige utgifter, og er i tillegg politisk omstridt.

– Dessuten avtar både fødsler og innvandringen ganske markant for tiden, så dette tyder på at vi uansett får lav befolkningsvekst fremover. Dette kan bli store utfordringer for Norge når vi ser 20 og 30 år fremover, sier Bruce.

• Sju år på rad med nedgang i fruktbarheten

Økonomene er likevel skjønt enige om at fertilitetsnedgangen på kort sikt kan gi gunstige effekter på norsk økonomi:

Det vil jo frigjøre en del arbeidskraft når folk ikke trenger å passe barn de nærmeste årene. Det vil være behov for langt færre fremtidige boliger, skoler og barnehager enn vi hittil har sett for oss.

– Det kan være en lettelse på offentlige budsjetter, som blir tynget av investeringer i helse knyttet til eldre fremover, sier Nordeas sjefanalytiker.

Men bortfallet av slike investeringer er en fattig trøst på sikt.

– Det er en kortvarig glede. Hovedproblemet vil etter hvert bli at vi har få igjen i arbeidsdyktig alder, sier Bruce.

Høyere lønninger

En annen mulig kortvarig fordel med de fallende fødselstallene, er de fremtidige jobbutsiktene. Barna som fødes i dette tiåret, kan oppleve mindre konkurranse om jobbene på 2040-tallet.

– Mangel på arbeidskraft kan føre til høyere lønns- og prisvekst, sier Bruce.

– Det blir en eksklusiv liten gjeng igjen, som kan velge i flere jobber?

–– Ja. Vi har hatt den motsatte effekten tidligere. Nå kan det fort bli den andre veien, med færre som er i inntektsgivende arbeid.

• Nedgangen i fruktbarheten kan ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet, ifølge en SSB-rapport
• Mer om fremtiden? Les Perspektivmeldingen her

• Eldre fedre får mindre fertile barn